Det Norske Akademis Ordbok

forvridning

forvridning 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; forvridningen, forvridninger
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
forvridningen
ubestemt form flertall
forvridninger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fårvri:´dniŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til forvride (eldre form av forvri), avledet med suffikset -ning
BETYDNING OG BRUK
1 
det å vri noe ut av sin naturlige stilling
SITATER
  • en forvridning ved fødselen, hvorved den ene arm fik en uhelbredelig svaghed, blev en hindring for hans udvikling som officer
     (Clara Tschudi Dronninger, keiserinder og kongernes moder I 102 1907)
  • forstuing eller forvridning viser sig gjerne ved ophovning
     (H. Møller Gasmann Speiderguttboken (1933) 120)
  • klem, støt, forstuving, forvridning og knokkelbrudd utgjorde til sammen drøyt 17 000 skader (63 %) [av yrkesskader]
     (tidsskriftet.no (Tidsskrift for Den norske legeforening 12.08.2010)
2 
fremtoning, oppfatning som er endret, fordreid, vridd slik at den fremstår på en ny (unaturlig, ugjenkjennelig) måte
SITATER
  • det [er] utenkelig at det ikke gjennom så lang tid skulle ha utviklet seg misoppfatninger og forvridninger, som ville ha ført til åpenbare diskrepanser mellom kvadet og sagateksten(e)
     (Claus Krag Ynglingatal og Ynglingesaga 96 1991)
  • han holdt fast i en selsom forvridning av virkeligheten
     (Lars Mytting Hekneveven 229 2020)