forstue
verb
UTTALE[fårstu:´ə]
ETYMOLOGI
dansk form forstue, muligens omdannelse av eldre dansk *forstuge, fra nedertysk verstūken; jf. stue, for- og stuke; se også forstuelse
BETYDNING OG BRUK
skade et ledd slik at leddflatene forskyves
SITATER
-
han havde forstuvet ene foden sin
-
ved forstuing kan et «idealbind», som er elastisk i vevningen, men uten elastikk, være nok til å fordele hevelsen
-
hun [skled] på holken og forstuet hånden sin
-
en gang snublet han i ei trerot og tråkket over, trodde et øyeblikk at han hadde forstuet ankelen, men smerten ga seg
-
hvis det er beinet mitt du er bekymret for, kan du ta det med ro. Det er bare en forstuing