Det Norske Akademis Ordbok

forstue

Likt stavede oppslagsord
forstue 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLforstuet, forstuet, forstuing
preteritum
forstuet
perfektum partisipp
forstuet
verbalsubstantiv
forstuing
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fårstu:´ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
dansk form forstue, muligens omdannelse av eldre dansk *forstuge, fra nedertysk verstūken; jf. stue, for- og stuke; se også forstuelse
BETYDNING OG BRUK
skade et ledd slik at leddflatene forskyves
SITATER
  • han havde forstuvet ene foden sin
     (Henrik Ibsen Fruen fra havet 45 1888)
  • ved forstuing kan et «idealbind», som er elastisk i vevningen, men uten elastikk, være nok til å fordele hevelsen
     (H. Møller Gasmann Speiderguttboken (1933) 120)
  • hun [skled] på holken og forstuet hånden sin
     (Alf Prøysen Den grønne votten 6 1964)
  • en gang snublet han i ei trerot og tråkket over, trodde et øyeblikk at han hadde forstuet ankelen, men smerten ga seg
     (Kjersti Scheen Bare en dag LBK 1997)
  • hvis det er beinet mitt du er bekymret for, kan du ta det med ro. Det er bare en forstuing
     (Tor Edvin Dahl Døden gir tilbake 187 1999)