Det Norske Akademis Ordbok

fortone

fortone 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLfortonet, fortonet, fortoning
preteritum
fortonet
perfektum partisipp
fortonet
verbalsubstantiv
fortoning
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fårto:´nə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra nederlandsk (zich) vertoonen 'vise (seg); fremstille'; jf. for- og tone (verb); se også fortoning
BETYDNING OG BRUK
1 
sjelden
 komme til syne
SITAT
  • Asker- og Bærumsaasene, fortonende i sortblaa skygninger, hævede sig over hverandre høit op i luften
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 173 1879)
2 
refleksivt
 
fortone seg
 synes
; fremtre (med et visst preg)
EKSEMPEL
  • saken fortoner seg forskjellig, alt etter standpunktene
SITATER
  • nogle isflak paa kant fortonede sig … som gammelis
     (Otto Sverdrup Nyt Land II 229 1903)
  • [han var] en mann for hvem morallovene nærmest fortonet sig som hindringer
     (Samtiden 1932/274 Arne Kildal)
  • det kosmiske i Bachs musik fortonet sig paa denne bakgrund helt gripende
     (Morgenbladet 1930/340/7/1)
  • han elsket å fortone seg lettvint
     (Jan E. Hansen De døde 76 1996)
  • det som for meg fortoner seg som et normalt fransk middagsbord
     (Christopher Friis-Baastad Grøndahl Den sjette søvn LBK 1998)
  • fjellsiden … hadde fortont seg uoverstigelig for dem
     (Karl Ove Knausgård En tid for alt LBK 2004)
  • [Munch mottok] en nyhet som må ha fortonet seg som et ondt apropos til det siste maleriet
     (Ivo de Figueiredo Stormen I 173 2023)
3 
litterært, især refleksivt
 svinne hen
; tape seg
SITATER
  • en hemmelig mistro … som aldrig vilde fortone sig
     (Ole Andreas Øverland Illustreret Norges Historie XII 173 1898)
  • et blik fra os [kvinner] fortoner i en luft som intet har med fred og hjem at gjøre
     (Olaf Bull Digte og noveller 83 1916)
  • de grå hustak fortonte sig nedover Montmartres terrasser [og] gled ind i regn og røktåke
     (Chr. Skredsvig Romaner og fortællinger I 257)
4 
sjelden
 få til å forsvinne
SITATER
  • i et øjebliks følelse fortoner [skalden] et livs gjerning!
     (Bjørnstjerne Bjørnson Sigurd Slembe 270 1862)
  • sangen forener, idet den fortoner mislyd og tvil på sin strålende gang
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede Digte II 84)
     | lar seg oppløse i toner