fortoning
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; fortoningen, fortoninger 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
fortoningen
ubestemt form flertall
fortoninger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fårto:´niŋ]
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til fortone, avledet med suffikset -ing; jf. nederlandsk vertooning 'fremvisning', middelnedertysk vortoninge 'tegn, bilde'; jf. fremtoning og tone (substantiv)
BETYDNING OG BRUK
2
nå sjelden
fargetone
; sjattering
; avskygning
SITATER
-
[havets og himmelens] grændser i det ømme møde forsvinde i en purpurvarm fortoning
-
de sidste heier skimre i en blaahvid fortoning
-
der kommer det nationale liv tilsyne i alle sine fortoninger
-
jeg vilde gjennemgrave sjælens fjerneste fortoninger(Knut Hamsuns brev I 82–83)