Det Norske Akademis Ordbok

livnære

livnære 
verb
Informasjon
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[li:`v-]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
trolig fra svensk livnära; jf. nære
BETYDNING OG BRUK
transitivt
 skaffe det nødvendige til livsopphold for
 | jf. livberge
SITAT
  • [foreldrene] søger at livnære [ærfuglungene] i smaa kulper og raaker
     (Otto Sverdrup Nyt Land I 71 1903)
refleksivt
 
livnære seg
 skaffe seg det nødvendige til livsopphold
; livberge seg
SITATER
  • overført
     
    vi [kan ikke] livnære os av [problemene] selv, hverken legemlig eller åndelig
     (Ronald Fangen Nogen unge mennesker 138 1929)
  • [ulven kan] ikke for at den må livnære sig som den gjør
     (Aftenposten 1931/419/2/6)
  • jeg [har] livnært meg som forfatter, dramatiker og filmskaper
     (Beate Grimsrud En dåre fri LBK 2010)
  • sommerfuglene er ikke de mest oppfinnsomme i matveien. De fleste artene livnærer seg på omtrent samme vis: Larvene gnager på planter, mens de fleste voksne drikker nektar
     (Andreas Tjernshaugen Insektene i hagen 133 2023)