Det Norske Akademis Ordbok

sørge

sørge 
verb
BØYNINGsørget, sørget, sørging
UTTALE[sø`rgə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt syrgja, avledet av sorg, se sorg
BETYDNING OG BRUK
1 
være fylt av sorg, være dypt bedrøvet (på grunn av dødsfall, ulykke, motgang e.l.)
SITATER
  • [de] sørget og gråt
     (Mark 16,10)
  • salige er de som sørger, for de skal trøstes
     (Matt 5,4)
  • en mand, som sørger fordi han ser det guddoms-bårne gå under
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 45 1873)
  • da hans kone døde, sørgede han oprigtigt
     (Alexander L. Kielland Skipper Worse 18 1882)
  • refleksivt, med angivelse av resultat
     
    han sørger halvt sig fra forstanden
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 160)
  • mødre og fedre sørget over levningene etter sine henrettede sønner
     (Jan Christopher Næss Jotapata LBK 2001)
  • han arrangerte en overdådig begravelse for henne og sørget dypt
     (Karsten Alnæs Historien om Europa 2 LBK 2004)
UTTRYKK
sørge over
 | sjelden sørge for/på
1 
hvor preposisjonsfrasen betegner årsak til sorgen
 føle sorg ved tap, mangel e.l. av noe(n)
  • for hende sørged jeg i mange år
     (Henrik Ibsen Kærlighedens komedie 140 1873)
  • ham havde hun været glad i og sørget paa, da han døde
     (Amalie Skram Samlede Værker II 304)
  • jeg sørger over lille Eyolf
     (Henrik Ibsen Lille Eyolf 148 1895)
  • jeg sørger ikke slik jeg ville sørget over en død ektemann
     (Line Baugstø Skulle du komme tilbake 30 2000)
  • han sørget over alt det han ikke hadde forstått
     (Pål Gerhard Olsen Fredstid LBK 2000)
2 
især bibelspråk
 føle anger, bedrøvelse (over)
; gremme seg (over)
  • jeg [David] sørger over min synd
     (Sal 38,19)
  • himmelske far, … lær meg å sørge over mine synder og gi meg å frykte og elske deg alene
     (Bergljot Hobæk Haff Den guddommelige tragedie 326 1989)
1.1 
adjektivisk presens partisipp
 
sørgende
 som sørger over tapet av en nærstående person
SITATER
  • Gud trøste de sørgende efterladte
     (Vilhelm Krag Holmerne de graa 103–104 1905)
  • de ser et hav av sørgende mennesker og en åpen kiste som bæres gjennom folkehavet
     (Cecilie Enger Brødrene Henriksen 151 2000)
1.2 
substantivert presens partisipp
 
sørgende
 en avdød persons (nærmeste) pårørende i tiden etter dødsfallet
SITATER
  • de sørgende … bestilte svøp og blomster og salmesang
     (Margaret Johansen Min far er en grønn dunk – og andre krasse pennestrøk 40 1987)
  • da teppet av roser la seg over landet [etter 22. juli 2011], var det en heder til de mange døde og en trøst til de enda flere sørgende
     (Kjell Arild Pollestad Eneboerliv 56 2014)
1.3 
mest litterært
 markere sorg (gjennom en lengre periode)
; bære sørgeklær
 | jf. sørgetid, sørgeår
2 
transitivt, nå sjelden
SITATER
  • jf.
     Jacob B. Bull Folkelivsbilleder I 37 1904
  • [hun] sørget en søn
     (Olaf Benneche Stjernene flimrer 5 1923)
  • de sørget Martha med lokken, som de bar, og flokken minnedes flittig hvor god hun var
     (Herman Wildenvey Samlede Dikt II (1957) 71)
3 
især bibelspråk
 være bekymret, engstelig (for fremtiden)
; engstes
SITAT
  • sørg o kjære Fader du, jeg vil ikke sørge
     (M.B. Landstad Kirkesalmebog (1870) nr. 525; oversettelse fra tysk av Birgitte Kaas Huitfeldt 1734)
4 
i kombinasjon med preposisjonen for
UTTRYKK
sørge for
1 
ordne (med)
; se (til)
; skaffe (til veie)
; bringe
 | jf. besørge
  • sørge for forfriskninger
     (Henrik Ibsen Samfundets støtter 162 1877)
  • sørge for underholdningen
     (Henrik Ibsen Vildanden 56 1884)
  • dit eftermæle har jeg sørget for
     (Henrik Ibsen John Gabriel Borkman 171 1896)
  • sørg for at ingen forstyrrer os!
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker II 240)
  • Ada gik omkring og sørgede baade for det ene og det andet
     (Thomas Krag Ada Wilde 137 1896)
  • [foreldreutvalget] sørger for at skolen legger til rette for at foreldrene medvirker [i skolens liv]
     (Kathrine Wegge Skolestartboka LBK 2010)
  • instituttet for religiøst arbeid skulle sørge for nødvendige driftsmidler til klostre, prester, landsbykirker og veldedighet
     (Simen Ekern Roma LBK 2011)
2 
pleie
; ha omsorg (for)
 | jf. forsørge
  • jeg har min lille broder at sørge for
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 65 1873)
  • sørge for sig selv
     (Henrik Ibsen John Gabriel Borkman 32 1896)
  • sørg godt for dine medskabninger
     (Henrik Ibsen Når vi døde vågner 38 1899)
  • vi får nok først og fremst sørge for gjestene våre
     (Torill Thorstad Hauger Lincolns blå soldat 79 1990)
  • om hun selv ikke var i stand til å sørge for sin eldste sønn Jussi under oppveksten var [han til gjengjeld] i stand til å sørge for henne
     (Britt Karin Larsen Som steinen skinner LBK 2011)