forstandig
adjektiv
MODERAT BOKMÅLforstandig 
nøytrum
forstandig
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fårsta´ndi]
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk vorstandich, vorstendich, avledet av vorstant; se forstand; jf. suffikset -ig og forstandigen
BETYDNING OG BRUK
1
som har god forstand, især sunt, godt omdømme
EKSEMPLER
-
et forstandig barn
-
en forstandig mann
SITATER
-
en forstandig kone er en gave fra Herren(Ordspr 19,14)
-
hun var forstandig og stærk af sind
-
jeg er et både forstandig og nokså hjelpsomt menneske
1.1
som vitner om god forstand
EKSEMPLER
-
et forstandig svar
-
Bente opptrer forstandig og klokt som verneombud
SITAT
-
en dundrende hodepine hemmet enhver forstandig oppførsel
1.2
som stemmer med det som er riktig, klokt, hensiktsmessig
SITAT
-
det kunde godt være, at dette var det forstandigste
1.3
dialektalt
som har normal forstand
; som har sin forstands fulle bruk
SITATER
-
han indrømmer at han kanske ikke er aldeles forstandig
-
fru Riis [i Det ny System] er noen hakk mer fremmedgjort og mindre forstandig enn fru Tjælde [i En fallit](Erik Bjerck Hagen Livets overskudd 95 2013)
2
foreldet
som forstår seg (på)
; som er kyndig (i)
EKSEMPEL
-
være forstandig på noe