intelligent
adjektiv
MODERAT BOKMÅLintelligent 
nøytrum
intelligent
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[int(ə)lige´nt], [intelige´nt]
ETYMOLOGI
via fransk intelligent, fra latin intelligens (genitiv intelligentis), presens partisipp av intelligere 'forstå'
BETYDNING OG BRUK
1
om person
som har skarp forstand
; som oppfatter klart og raskt
; som raskt og klart løser problemer
; klartenkt
; skarpsynt
EKSEMPEL
-
intelligente barn
1.1
som vitner om skarp forstand
EKSEMPEL
-
en intelligent uttalelse
SITATER
-
det intelligente borgersinds sejr over egennytten og fordommen
-
vi skolegutter [hadde] ogsaa især om vinteren intelligentere lege [enn leker i friluft]
-
alle journalister har en viss rutine i å se intelligente ut mens man snakker med dem(Jens Bjørneboe Brev i utvalg 38)
2
teknikk, om datamaskin e.l.
som kan simulere intelligens, intelligent adferd
| jf. kunstig intelligens
SITAT
-
anleggene opererer som intelligente terminaler mot sentrale dataanlegg(Teknisk Ukeblad 1972/46/7/1)
UTTRYKK