forskyve
verb
MODERAT BOKMÅLforskjøv, forskjøvet, forskyvning 
preteritum
forskjøv
perfektum partisipp
forskjøvet
verbalsubstantiv
forskyvning
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fårʃy:´və]
BETYDNING OG BRUK
skyve i annen (uriktig, mindre heldig) stilling
; bringe ut av stilling
| jf. fordreie
EKSEMPLER
-
bjelken forskyves mer og mer
-
lagene har forskjøvet seg
SITATER
-
foreldrene [forteller] at barnas søvnrytme ofte forskyves i helgene(Kathrine Wegge Skolestartboka LBK 2010)
-
[selv om Bjørneboes] egen biografi kan gjenfinnes i portrettene av denne tekstens tre unge menn, forskyver han, forvrenger, skaper avstand – og fiksjon(Tore Rem Født til frihet 21 2010)
-
hårfestet flytter på seg, parykken forskyves(Susanne Agerholm Liv laga LBK 2004)
-
kunstelskerne sier at jeg forskyver grensen for det fysisk mulige(Astrid Nordang Eva Dunkel LBK 2012)
-
overførtden søte sentimentalitet som bestaar i forskyvning av virkeligheten