Det Norske Akademis Ordbok

forskyvning

forskyvning 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; forskyvningen, forskyvninger
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
forskyvningen
ubestemt form flertall
forskyvninger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fårʃy:´vniŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til forskyve, avledet med suffikset -ning
BETYDNING OG BRUK
1 
det å forskyve(s)
EKSEMPEL
  • forskyvning av skipslast
2 
det å være forskjøvet
; forskjøvet (under)lag
EKSEMPEL
  • det ble registrert en forskyvning på 5 cm
SITAT
  • hele komplekset ligger nedsenket mellem forskyvninger som danner grensen mot urfjell-terrengene i vest og øst
     (Morgenbladet 1932/411/4/5)
3 
fysikk
 forandring i posisjon
4 
språkvitenskap
 en språklyds endring med hensyn til artikulasjonssted og -måte
; lydforskyvning
5 
psykologi
 psykologisk forsvarsmekanisme hvor følelser og behov ubevisst forskyves fra en bestemt situasjon, person eller sak og får sitt utløp et helt annet sted
SITAT
  • jf.
     
    [bildet hadde] en helt objektiv form, bare som en liten forskyvning av virkeligheten
     (Jens Bjørneboe Blåmann 104 1959)