forskrive
verb
MODERAT BOKMÅLforskrivning,
forskrivelse 
verbalsubstantiv
forskrivning,
forskrivelse
UTTALE[fårskri:´və]
ETYMOLOGI
etter middelnedertysk vorschrīven, tysk verschreiben; jf. prefikset for-; se også forskrivning, forskrivelse
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1
avstå (ved skriftlig kontrakt)
; gi avkall på
SITAT
-
Adrian Leverkühn forskriver sin sjel til djevelen for å kunne komponere sine fullkomne modernistiske musikkverk(Peter Serck Natten LBK 2010)
1.1
refleksivt
forskrive seg
litterært
forplikte seg
SITATER
-
forskeren [Faust], der forskrev sig til djævelen og fik smage livets herlighed til tak
-
vi [Alessandro og Lorenzacchio de’ Medici] forskrev oss til djevelen| gav vår sjel i fandens vold
-
kunstforgifteren Edvard Munch, … som National-Zeitung skriver, … har forskrevet seg med legeme og sjel til lovene for den franske impresjonisme
2
refleksivt
forskrive seg
sjelden
skrive feil
; skrive uriktig
| jf. forsnakke seg
SITATER
-
dog jeg har skrevet nok, ja fast forskrevet mig denne gang. Det er da paa tide at holde op(Fra det nationale gjennembruds tid. Breve fra Jørgen Moe til P. Chr. Asbjørnsen og andre 163 (1838) P.Chr. Asbjørnsen)
-
[det er] visst like sannsynlig at hr. [NN] har forskrevet sig som at jeg har forsnakket mig(Tidens Tegn. Film og Radio 1932/45/6/2)
3
forlange, bestille skriftlig
EKSEMPEL
-
forskrive varer fra utlandet
SITAT
-
[Norge] maatte forskrive endog de nødtørftigste daglige fornødenheder fra brødrene hinsides Kattegat
3.1
især om lege, tannlege o.l.
skrive resept på
| jf. rekvirere
EKSEMPEL
-
forskrive legemidler fra et apotek
SITAT
-
leger som har erfaring med å forskrive medikamentet, sier til Dagens Medisin at de opplever bruken av offentlige midler som et dilemma(Dagens Medisin 19.11.2015/4)
4
administrasjon
oppføre i et regnskap som forbrukt, medgått (til et visst
formål)