forsnakke
verb
MODERAT BOKMÅLforsnakket, forsnakket, forsnakkelse, forsnakking 
preteritum
forsnakket
perfektum partisipp
forsnakket
verbalsubstantiv
forsnakkelse, forsnakking
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fårsna´k:ə]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
1
refleksivt
forsnakke seg
si noe annerledes eller annet enn man tilsikter
; uttale et ord galt
SITATER
-
slik Erling Fall ofte forsnakket seg og sa RGI når han isteden skulle si Kjell Inge Røkke
-
mitt navn er ganske riktig Albert Martinius Holch; selv om noen forsnakker seg og kaller meg Martiminus
2
refleksivt
forsnakke seg
mest muntlig
si mer enn man hadde til hensikt
; komme til å røpe
EKSEMPEL
-
forsnakke seg om hemmeligheten
SITATER
-
[han] var bange for, at hun skulde forsnakke sig om brevet
-
bare pass på å ikke forsnakke deg, ikke et ord om brannen(Brynjulf Raaen Den som brenner får svi 38 2001)
-
jeg konsentrerte meg så hardt om å holde tett og ikke forsnakke meg, at jeg ble kvalm og fikk hodepine(Sondre Midthun Kom aldri nærmere 15 2011)
-
jeg lot telefonen ringe, turte ikke røre den, av frykt for at jeg skulle ta den ved et uhell, forsnakke meg(Tina Åmodt Den andre moren 153 2023)