Det Norske Akademis Ordbok

forskrivning

forskrivning 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fårskri:´vniŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til forskrive, avledet med suffikset -ning
BETYDNING OG BRUK
litterært
 det å forskrive(s)
; (kontraktsfestet) avståelse
SITAT
det å forskrive(s)
; bestilling
SITAT
  • legens forskrivninger av langvarige og tunge antibiotikakurer
     (Sunnmørsposten 26.01.2016/6)
dokument som man har forpliktet seg gjennom
SITAT
  • De [fikk] ikke Deres forskrivning ifra mig for det
     (Henrik Ibsen Et dukkehjem 111 1879)