Det Norske Akademis Ordbok

forskrivelse

forskrivelse 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fårskri:´v(ə)lsə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til forskrive, avledet med suffikset -else
BETYDNING OG BRUK
litterært
 det å forskrive(s)
SITAT
  • [mine dystre hemmeligheter] er trolldommen i mitt liv og forskrivelsen til mørkemaktene
     (Bergljot Hobæk Haff Sigbrits bålferd LBK 1999)
især jus
 dokument som bekrefter forpliktelse eller bindende tilsagn (om å avstå noe)
SITAT
  • en forskrivelse til ham paa alt
     (Regine Normann Krabvaag 50 1905)