Det Norske Akademis Ordbok

forpakte

forpakte 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLforpaktet, forpaktet, forpaktning, forpakting
preteritum
forpaktet
perfektum partisipp
forpaktet
verbalsubstantiv
forpaktning, forpakting
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fårpa´ktə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
i denne betydningen fra middelnedertysk vorpachten; i denne betydningen fra tysk verpachten; til henholdsvis middelnedertysk pacht og tysk Pacht; se pakt; jf. også for-; se også forpaktning
BETYDNING OG BRUK
1 
leie bruksrett (især til jord og skog)
EKSEMPEL
  • forpakte en gård av noen
SITATER
  • han har forpaktet et litet bruk og skal med det første gifte sig med en husmandsdatter
     (Rudolf Muus Nemesis 79 1919)
  • han eier og forpakter teig på teig med vinmarker
     (Tom Lotherington Den tredje tjeneren 146 1985)
  • bruket ble … solgt til slutt, etter at det hadde vært forpaktet bort i mange år
     (Liv Køltzow Hvem har ditt ansikt? 60 1988)
1.1 
sjelden, nedsettende
 legge beslag på, tilegne seg som sitt særlige område
EKSEMPEL
  • han mener å ha forpaktet all kunstforstand i denne by
SITAT
  • [Den katolske kirke] synes efter sin idé og i sin realitet at være forpagtet av evigheten
     (Nils Kjær Siste epistler 106 1924)
2 
leie ut bruksrett (især til jord og skog)
SITAT
UTTRYKK
forpakte bort
forpakte
  • forpakte bort en gård til noen
  • markene ble forpaktet bort
     (Sissel Lange-Nielsen Våren 163 1985)
  • far forpaktet bort en del av jorden
     (Sunniva Lye Axelsen Jerusalemsyndromet LBK 2012)
  • overført
     
    Axel Nielsen [tror] han så å si er forpaktet bort til «galskapen» og til «det onde»
     (Espen Haavardsholm Mannen fra Jante LBK 1988)