Det Norske Akademis Ordbok

"forholder seg til"

15 treff

  • sannsynlighetsbevis

    substantiv bevis bygd på sannsynligheter ...
  • populist

    substantiv tilhenger av populisme, politiker som legger vekt på enkeltsaker som antas å engasjere mange, og som i liten grad forholder seg til prinsipper og ideologi jf. populisme ...
  • naturtone

    substantiv tone i en rekke som kan frembringes på et (messing)blåseinstrument uten ventiler, f.eks. på lur eller signalhorn, og hvor svingetallene forholder seg til hverandre s...
  • resymere

    verb sammenfatte ...
  • gelasisk

    adjektiv som gjelder eller knyttes til pave Gelasius 1. (pave 492–496) ...
  • skyttergravsmentalitet

    substantiv mentalitet, innstilling som går ut på å fremholde egne etablerte standpunkter innbitt (og snevert) uten å diskutere eller undersøke fordomsfritt hva som...
  • filterboble

    substantiv situasjon hvor en internettbruker bare utsettes for (og forholder seg til) informasjon og synspunkter som stemmer overens med (og styrker) vedkommendes egne oppfatninger, fordi s&osla...
  • mungbønne

    substantiv art i erteblomstfamilien med spiselige frø, frø av mungbønne ...
  • naivisme

    substantiv kunstoppfatning som forsøker å tolke virkeligheten spontant og ureflektert og å distansere seg fra den akademiske kunstens krav til teknisk fullkommenhet, jf. naiv...
  • forholde

    verb (urettmessig) holde (noe) tilbake for (noen), oppføre seg, henge sammen, stå, være i en bestemt stilling, tilstand (til, overfor noe som brukes til sammenligning...
  • forhistorie

    substantiv tidsrom som ligger forut for historisk tid og som ikke har etterlatt seg direkte (skriftlige) vitnesbyrd, jf. prehistorie, vitenskap som beskjeftiger seg med forhistorie, tidligere ...
  • subjektiv

    adjektiv som tilhører, er avhengig av subjektet, til forskjell fra objektiv, som bygger på, gir uttrykk for fantasi, lidenskap, personlige interesser (og som i mindre grad forhol...
  • bipolar

    adjektiv som hører til, forekommer i de to polområdene (dvs. i både det arktiske og det antarktiske området), jf. polar, som beveger seg i motsatte retninger, topole...
  • taler

    substantiv person som snakker, jf. baktaler, buktaler, person som har til yrke å tale offentlig og gi undervisning i veltalenhet, forkynner, person som holder tale ved en bestemt anledn...
  • stå

    verb holde kroppen i rett oppreist stilling, vanligvis mens vekten hviler på føttene, stå og være opptatt med, utføre noe, renne, kjøre, la seg gli (...

Viser treff 1 til 15 av 15 totalt