Det Norske Akademis Ordbok

forgylle

forgylle 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLforgyllet / forgylte, forgyllet / forgylt, forgylling
preteritum
forgyllet / forgylte
perfektum partisipp
forgyllet / forgylt
verbalsubstantiv
forgylling
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fårjy´l:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
etter middelnedertysk vorgulden; se for-
BETYDNING OG BRUK
1 
overtrekke med tynt lag av gull (eller gull-lignende materiale)
EKSEMPLER
  • forgylle en ramme
  • forgyllede bokstaver
SITATER
  • [far din] kørte med forgyldte vogne
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 12)
  • smaa forgyldte eller forsølvede kurver
     (A-magasinet 28.07.1927/10)
  • skulle jeg være så drittheldig å vinne en av de minste gevinstene, … forgyller [jeg] hver eneste portstolpe herifra og til Den tarpeiiske klippe
     (Arild Nyquist Giacomettis forunderlige reise LBK 1988)
  • mange av pilegrimene som besøker tempelet, har … med seg gull som munkene smelter om forgyller statuen med
     (Erika Fatland Høyt 578–579 2020)
1.1 
overført, især om lysskjær
 farge gyllen
; gylle
SITATER
  • det heiste bramseil er alt fyldt af morgnens aande og forgyldt af solopgangens flamme
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker III 39)
  • han hadde sittet og nytt høstsolen … – alt plutselig en forgylling av tilværelsen
     (Jan Kjærstad Kongen av Europa LBK 2005)
  • soler som hang over hodene deres og forgyllet alt
     (Tore Stubberud Råtten sol LBK 2008)
  • det varme blusset forgyller veggene
     (Tormod Haugen Farlig ferd LBK 1988)
2 
overført
 pynte
; dekorere
; forskjønne
 | jf. utmaie
SITATER
  • denne forgyldte og sminkede yderside
     (Henrik Ibsen Samfundets støtter 10 1877)
  • Stein Mehrens diktning var med på å forgylle min ungdom
     (Dag Solstad Artikler 1993–2004 LBK 2004)
  • hun sang med en egen inntrengende varme, og det svenske språket forgyllet og underliggjorde de enkle tekstene
     (Inge Eidsvåg Minnene ser oss LBK 2010)
UTTRYKK
forgylle pillen for den som skal svelge den
 (opprinnelig om apoteker som gav pillene sine et tiltalende utseende)
overført
 meddele en ubehagelig sannhet i dempede, forsiktige uttrykk
leve i forgylt elendighet
leve ulykkelig midt i rikdom
3 
muntlig
 (ære ved å) henge gull, gyllen gjenstand på (noen)
; tildele symbol på heder og ære
; belønne rikelig
 | jf. dekorere
SITATER
  • hver mand i hirden er forgyldt og vidtspurgt
     (Bjørnstjerne Bjørnson Sigurd Slembe 8 1862)
  • jeg havde endnu ikke lært den store, indbringende kunst at tie, … naar hykleriet dekoreres og uretfærdigheden forgyldes
     (Kristian Elster Samlede Skrifter I 179)
  • pokker skal ta mig om jeg noensinne mer setter mine ben blandt det forgylte pakk nede i San Francisco
     (Øvre Richter Frich Gullåren (1936) 76)
  • en førsteklasses undersått som hadde reist over et osean bare for å forgylle kongen
     (Aksel Sandemose Eventyret fra kong Rhascall den syttendes tid om en palmegrønn øy 93 1950)
  • en gang, når alt dette var over, skulle han forgylle Elvira
     (Torill Thorstad Hauger Oppbrudd LBK 1991)
  • det er en gammel tradisjon at nasjonale forbilder forgylles
     (Dag O. Hessen Carl von Linné LBK 2000)
  • hvis det er henne du har funnet, skal jeg personlig forgylle deg
     (Jørgen Gunnerud Byen med det store hjertet LBK 2009)