Det Norske Akademis Ordbok

forgjengelig

forgjengelig 
adjektiv
BØYNINGforgjengelig
UTTALE[fårje´ŋ:(ə)li]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk vorgenklik, til vorgān (tilsvarer tysk vergänglich); jf. forgå og for-
BETYDNING OG BRUK
som må forgå
; som ikke varer evig
 | jf. endelig, forkrenkelig, forfengelig, ubestandig
EKSEMPEL
  • forgjengelig materiale
SITATER
  • ei sette [den gudløse] sin lit til det som forgjengelig er
     (Job 15,31; 2011: det som er tomt)
  • forgjeves, sier Forkynneren, forgjeves og forgjengelig – alt er forgjeves!
     (Fork 1,2)
  • forgængelige jordiske ting
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 257 1873)
  • døden avslører ubarmhjertig ethvert forsøk på å vinne trygghet ved hjelp av vår egen forgjengelige verden og virkelighet
     (Per Lønning Hva er kristendom? (1962) 100)
  • våre fremskritt [har] i stor utstrekning bygd på utnyttelsen av de forgjengelige naturressursene
     (Ragnar Frislid Naturvern 22 1964)
  • et sted skulle livet hans sitte fast, som et tegn på at det var forgjengelig og at tida gikk av seg selv
     (Ola Bauer Magenta 108 1997)
  • kunst er forgjengelig, og disse spor av tid som har satt seg selv i mesterverk som ikke er mer enn 30–40 år vitner om det
     (Dag Solstad Artikler 1993–2004 LBK 2004)
  • kristendommen hadde opprinnelig ingen lære om et skille mellom en evig sjel og et forgjengelig legeme
     (Christine Amadou Vestens idéhistorie 1 103 2012)