forankring
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; forankringen, forankringer 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
forankringen
ubestemt form flertall
forankringer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fåra´ŋkriŋ]
BETYDNING OG BRUK
2
noe som man forankrer,
fester noe med
EKSEMPEL
-
forankringen løsnet
SITAT
-
treffe på drivende miner som var løsslitt fra sine forankringer
3
overført
(resultat av) det å forankre
; tilknytning
; grunnlag
EKSEMPEL
-
ha forankring i et miljø
SITATER
-
individualisme er den personlige forankring i en selv som gjør en mand til noget mere end socialt væsen
-
å tilintetgjøre den kristne løgnen, at en moral uten religiøs forankring savner bindende kraft
-
de lokale domsnemndenes sentrale plassering i det lokaloffentlige livet har solid forankring i Landsloven