Det Norske Akademis Ordbok

ankre

ankre 
verb
MODERAT BOKMÅLankret, ankret, ankring
preteritum
ankret
perfektum partisipp
ankret
verbalsubstantiv
ankring
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[a`ŋkrə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av anker
BETYDNING OG BRUK
(senke og) feste anker (for å holde skip på plass)
; kaste anker
SITAT
UTTRYKK
ankre opp
legge seg for anker
 | jf. forankre
  • en russisk skute … som ankret opp i Fredrikstad
     (Simen Hagerup Grufulle tomrom LBK 2009)
  • etter en times tid ankret vi opp i en bukt
     (Karl Ove Knausgård Om sommeren 193 2016)