ankre
verb
MODERAT BOKMÅLankret, ankret, ankring 
preteritum
ankret
perfektum partisipp
ankret
verbalsubstantiv
ankring
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[a`ŋkrə]
ETYMOLOGI
avledet av anker
BETYDNING OG BRUK
(senke og) feste anker (for å holde skip på plass)
; kaste anker
SITAT
-
hun hadde levd hele sitt liv ved kysten, og sett båtene ankre og forsvinne igjen
UTTRYKK
ankre opp
legge seg for anker
| jf. forankre
-
en russisk skute … som ankret opp i Fredrikstad(Simen Hagerup Grufulle tomrom LBK 2009)
-
etter en times tid ankret vi opp i en bukt(Karl Ove Knausgård Om sommeren 193 2016)