Det Norske Akademis Ordbok

forandring

forandring 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; forandringen, forandringer
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
forandringen
ubestemt form flertall
forandringer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fåra´ndriŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til forandre, avledet med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
det å forandre(s)
; endring
; mer eller mindre gjennomført overgang til ny form, tilstand, stilling
 | jf. forvandling, utvikling
EKSEMPLER
  • forandring av en kjole
  • forandring av adresse
SITATER
  • [forfatteren] ønskede at foretage gjennemgribende forandringer i sit arbejde
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 278)
  • jo, her er rigtignok foregåt forandringer!
     (Henrik Ibsen Samfundets støtter 21 1877)
  • jeg har ikke undergåt anden forandring, end at jeg er ble’t mere mådeholden
     (Henrik Ibsen En folkefiende 99 1882)
  • dette her kan ingen forandring gøre
     (Henrik Ibsen Hedda Gabler 72 1890)
     | endrer ikke saken
  • det var betydelige forandringer på gang i asiatisk politikk
     (Arne Olav Brundtland Fortsatt gift med Gro LBK 2003)
  • det hadde skjedd en fundamental forandring i hans ellers så forsiktig avveide holdning til dette å handle
     (Knut Faldbakken Eksil 175 1997)
  • en viktig årsak til barseltårer er de store hormonelle forandringene som inntrer rett etter fødselen, når systemet skal «snus» igjen
     (Tore Henriksen I mors liv LBK 2010)
UTTRYKK
forandring fryder
 (etter latin variatio delectat)
avveksling gleder, er behagelig
til en forandring
som avveksling
  • synes De ikke ganske bra’ om det, til en forandring, at sidde ved et godt besat bord i en lykkelig familiekreds?
     (Henrik Ibsen Vildanden 137 1884)
  • klassen vår var helt stille, til en forandring
     (Pedro Carmona-Alvarez Rust LBK 2009)