floskulatur
substantiv
BØYNINGen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[flåskulatu:´r]
ETYMOLOGI
trolig nydannelse, avledet av latin flosculus; se floskel; etter mønster av lignende substantiver på -tur; jf. abbreviatur, muskulatur
BETYDNING OG BRUK
foreldet, sjelden
floskelpreget, svulstig fremstilling (i tale eller skrift)
SITAT
-
jeg gad se den, der trøstede sig til at holde en syttendemaitale uden ved hvert tredie ord at støde på en af disse hæderlig ukjendte metaforer og kraftvendinger, for så hovedkuls, redningsløst at hjemfalde floskulaturen| hengi seg til å bruke floskler; jf. hjemfalle til