abbreviatur
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; abbreviaturen, abbreviaturer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
abbreviaturen
ubestemt form flertall
abbreviaturer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[abreviatu:´r]
ETYMOLOGI
via tysk Abbreviatur, fra middelalderlatin abbreviatura, avledet av latin abbreviare 'forkorte'; jf. abbreviere
BETYDNING OG BRUK
1
filologi, i eldre håndskrifter (manuskripter)
og trykte bøker
forkortelsestegn
; ordforkortelse i form av ligatur
EKSEMPEL
-
oppløse abbreviaturene i et middelaldermanuskript| skrive de forkortede ordene fullt ut ved transkripsjon av teksten
SITATER
-
abbreviaturerne er opløste| fra fortalen
-
sammenskriving av enkelte bokstavforbindelser (ligaturer) og forkortingstegn (abbreviaturer)
-
middelalderhåndskrifter har ofte et stort innslag av abbreviaturer(cas.uio.no 07.01.2001)
2
musikk, i noteskrift
forkortelsestegn
; tegn som forenkler notebildet