Det Norske Akademis Ordbok

abbreviatur

abbreviatur 
substantiv
BØYNINGen; abbreviaturen, abbreviaturer
UTTALE[abreviatu:´r]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via tysk Abbreviatur, fra middelalderlatin abbreviatura, avledet av latin abbreviare 'forkorte'; jf. abbreviere
BETYDNING OG BRUK
1 
filologi, i eldre håndskrifter (manuskripter) og trykte bøker
 forkortelsestegn
; ordforkortelse i form av ligatur
EKSEMPEL
  • oppløse abbreviaturene i et middelaldermanuskript
     | skrive de forkortede ordene fullt ut ved transkripsjon av teksten
SITATER
  • abbreviaturerne er opløste
     (Gustav Storm (utgiver) En Tale mod Biskoperne XVI 1885)
     | fra fortalen
  • sammenskriving av enkelte bokstavforbindelser (ligaturer) og forkortingstegn (abbreviaturer)
     (Wilhelm Munthe Boknåm 29 1943)
  • middelalderhåndskrifter har ofte et stort innslag av abbreviaturer
     (cas.uio.no 07.01.2001)
2 
musikk, i noteskrift
 forkortelsestegn
; tegn som forenkler notebildet