Det Norske Akademis Ordbok

floskel

floskel 
substantiv
BØYNINGen; floskelen, floskler
UTTALE[flå´sk(ə)l]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via tysk Floskel fra latin flosculus, grunnbetydning 'liten blomst'
BETYDNING OG BRUK
blomstrende, svulstig uttrykk, uttrykksmåte (uten virkelig tankeinnhold)
 | jf. frase
SITATER
  • jeg troer, ved Vor Herre! selv Goethe ikke havde skrevet dem [dvs. de siterte linjene] gedignere, saa aldeles uden poetiske floskler
     (Fra det nationale gjennembruds tid. Breve fra Jørgen Moe til P. Chr. Asbjørnsen og andre 127 (1834) Jørgen Moe)
  • «fribårne mænd» er en floskel. Der findes ingen
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 310)
  • det er jeg som tjener folket. Den floskelen dere skreik ut så svulmende for noen år siden
     (Dag Solstad Forsøk på å beskrive det ugjennomtrengelige 19 1984)
  • du vet at «total kunstnerisk kontroll» bare er en floskel
     (Torgrim Eggen Den nye Dylan 30 1997)
  • en CV skal gi et korrekt bilde av din utdanning og deg som person. Da bør du unngå å benytte deg av floskler
     (jobbinngangen.no 20.05.2011)
  • det ble holdt spontane taler, den ene floskelen tok den andre
     (Jan Kjærstad Berge 8 2017)
     | flosklene kom tett