Det Norske Akademis Ordbok

ferdighet

ferdighet 
substantiv
BØYNINGen; ferdigheten, ferdigheter
UTTALE[fæ`r-dihet], i denne betydningen [fæ`rdihet], [fæ:`rdihet]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av ferdig med suffikset -het
BETYDNING OG BRUK
1 
det å være dyktig
; dyktighet, øvelse i å utføre noe (raskt og korrekt)
EKSEMPEL
  • ferdighet i å skrive latin
SITATER
  • [pianistens] manuelle ferdighet er ganske respektabel
     (Dagbladet 1931/77/11/11)
  • der er altid en forsanger, som de andre slutter sig til i kor, ofte med stor færdighed
     (Bjørnstjerne Bjørnsons fortællinger 215)
  • [maleren] er kjent for å håndtere våpen med en viss ferdighet
     (Atle Næss Den tvilende Thomas 120 1997)
1.1 
oppøvet evne, dyktighet (i utførelse av noe)
; kunst
; talent
EKSEMPEL
  • han viste sine ferdigheter som tryllekunstner
SITATER
  • men hans evner da? Og hans anlæg og hans færdigheder?
     (Henrik Ibsen Fruen fra havet 134 1888)
  • ferdighetene til Bums blir i høy grad lagt merke til
     (Espen Haavardsholm Øst for Eden 36 2000)
2 
sjelden
 det å være ferdig, fullendt, fullført
SITAT
  • digteren sympatiserer med denne alderdommens ønskeløse færdighed med livet
     (Nils Kjær Samlede Skrifter III 241)