Det Norske Akademis Ordbok

famle

famle 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLfamlet, famlet, famling
preteritum
famlet
perfektum partisipp
famlet
verbalsubstantiv
famling
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fa`mlə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra nedertysk fammelen; jf. fomle
BETYDNING OG BRUK
1 
gjøre usikre, søkende bevegelser, især med hendene (på, i noe eller etter noe man ikke ser)
SITATER
  • hvi famler du med dolken?
     (Henrik Ibsen Catilina 135 1875)
     | jf. med
  • [Nora] famler ved hans knapper
     (Henrik Ibsen Et dukkehjem 12 1879)
  • [hun] famler i kjolelommen
     (Henrik Ibsen Hedda Gabler 23 1890)
  • han klapped hende over baghodet gjentagne gange med en famlende hjælpeløs bevægelse
     (Amalie Skram Samlede Værker II 55)
  • han famled og fingred dernede i mørket
     (Peter Egge Trøndere 10 1898)
  • [han] blev liggende og famle med armer og ben
     (Bernt Lie Mot Overmagt 46 1907)
  • hun kom bort til sengen og famlet i mørket efter venindens ansigt
     (Sigrid Undset Jenny 53 1911)
     | jf. etter
  • han nådde fram til en ny dør, famlet langs karmen og støtte mot en lysbryter
     (Lars Saabye Christensen Blodets bånd LBK 1985)
  • om vi holdt øynene lukket, blindt famlende på hverandre
     (Geir Grothen Her, sa hun LBK 2001)
  • med hendene famlende foran seg
     (Christopher Friis-Baastad Grøndahl og Arne Svingen Lenket LBK 2010)
1.1 
refleksivt
 
famle seg
 bevege seg usikkert (fremover) og føle seg for med hender (eller føtter)
 | jf. seg
EKSEMPEL
  • famle seg frem
SITATER
  • sku I med ærefrygt op til den gamle, som krum og skjælvende maa frem sig famle
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede Digte I 3)
  • sjelden, med verbet brukt absolutt
     
    de famler hjem
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 12)
  • hun famler seg mot lyden
     (Kim Småge Dobbeltmann LBK 2004)
  • han famlet seg ut av senga og fant etter en stund en bryter
     (Thorvald Steen Kamelskyer LBK 2004)
2 
lete, søke (usikkert, klossete)
SITATER
UTTRYKK
famle seg frem
lete, søke, prøve seg frem
  • gjennom sjælens mørke maatte han famle sig frem og finde den levende Gud igjen
     (Bernt Lie Mot Overmagt 277 1907)
  • hans stemme famlet sig frem halvhøit
     (Peter Egge Lænken 248 1908)
famle etter ord(ene)
ha vanskelig for å finne det rette uttrykk
  • «Jarle. Dette forstår du deg ikke på. Noen må …,» hun famla etter ordene
     (Tore Renberg Mannen som elsket Yngve LBK 2003)
  • han famlet etter ordene, mistet tråden i fortellingene
     (Marte Spurkland Pappas runer 12 2019)
famle i mørke
religiøst språk
 mangle troens klarhet
3 
overført
 oppføre seg usikkert
; håndtere noe på en nervøs, prøvende måte
SITAT
  • [vi] kom oss gjennom de første sekundenes sosiale famling, hjulpet av fraser om hvor hyggelig det var å sees
     (Simon Stranger Leksikon om lys og mørke 203 2018)
4 
i adjektivisk presens partisipp
 
famlende
 overført
 usikker
; klossete
EKSEMPEL
  • de første famlende forsøk
SITATER
  • udover det hele var der skrevet … Joh. D. Behrens med famlende barnebogstaver
     (Jacob B. Bull Folkelivsbilleder II 355 1904)
  • når den nuværende, noget famlende [politiske] situasjon har klaret sig
     (Ivar Kleiven Brev til Decorah-Posten 27)
  • de første famlende eksperimenter på bilenes område
     (Arbeiderbladet 1930/4/1/6)