Det Norske Akademis Ordbok

fomle

fomle 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLfomlet, fomlet, fomling
preteritum
fomlet
perfektum partisipp
fomlet
verbalsubstantiv
fomling
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fo`mlə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avlydsform av famle, avledet av dialektalt fume 'oppføre seg klossete'; jf. svensk fumla, nederlandsk fommelen, engelsk fumble
BETYDNING OG BRUK
1 
bevege seg klossete
SITATER
  • da han skulde ned igjen [fra eiken], fomlede han, saa han faldt
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke-Eventyr (1871) 7)
  • ingen trengte å fomle i mørket
     (Magnhild Haalke Dagblinket 75 1937)
     | famle
  • jeg fomlet meg ubemerket inn i kammerset
     (Gunnar Larsen Sneen som falt i fjor 25 1948)
  • jeg fomlet meg tilbake til min egen kahytt
     (Kirsti Blom Kitten LBK 2003)
2 
utføre en handling med hendene på en klossete måte
SITATER
  • han fomlet med fjæren [i dolkeskaftet]
     (Knut Hamsun Segelfoss By II 172 1915)
  • [han] fomlet tøilene om armen
     (Ole Edvart Rølvaag Peder Seier 185 1928)
  • hun fomlet fremdeles med skoene sine
     (Bjørn Esben Almaas Katzenjammer LBK 2003)
  • hun ble stående og fomle etter nøkler
     (Kjell Ola Dahl En liten gyllen ring LBK 2000)
  • de som skal videre, begynner å fomle etter reisedokumentene
     (Torbjørn Færøvik Buddhas barn LBK 2006)