Det Norske Akademis Ordbok

"evne til"

100 treff

  • yngleevne

    substantiv evne til å yngle ...
  • morsevne

    substantiv evne til å få unger, evne til å være mor, ha barn jf. morsinstinkt ...
  • trekkevne

    substantiv evne til å trekke, evne til å trekke, lokke publikum e.l. jf. tiltrekningskraft ...
  • selvoppholdelsesevne

    substantiv evne til selvoppholdelse ...
  • dekkevne

    substantiv evne til å dekke et underlag, evne til å dekke jordbunn (med tette blader) ...
  • kontraktilitet

    substantiv evne til å trekke seg sammen eller det å trekke seg sammen ...
  • sugeevne

    substantiv evne til å suge, evne til å absorbere ...
  • akkommodasjonsforstyrrelse

    substantiv forstyrrelse i øyets evne til akkommodasjon ...
  • smaksevne

    substantiv evne til å kjenne smak ...
  • assimileringsevne

    substantiv evne til assimilering, til å assimilere ...
  • svømmeevne

    substantiv evne til å svømme jf. svømmeferdighet ...
  • assimilasjonsevne

    substantiv evne til å assimilere(s), til assimilasjon ...
  • rødblindhet

    substantiv manglende evne til å oppfatte rødt jf. grønnblindhet ...
  • smertesans

    substantiv evne til å føle, sanse smerte jf. sans ...
  • grønnblindhet

    substantiv manglende evne til å oppfatte grønt jf. blindhet ...
  • høreevne

    substantiv evne til å høre jf. hørsel, høresans ...
  • riftstyrke

    substantiv styrke, evne til å motstå å få rifter ...
  • spireevne

    substantiv evne til å spire ...
  • langsyn

    substantiv evne til å se godt på lang avstand, jf. langsynthet, evne til å forutse, ha overblikk over en fremtidig hendelse, utvikling jf. fjernsyn, perspektiv ...
  • infiltrasjonskapasitet

    substantiv et porøst stoffs evne til å oppta vann ...
  • handleevne

    substantiv evne til å handle ...
  • læreevne

    substantiv evne til å lære ...
  • budsjettdisiplin

    substantiv vilje og evne til å følge et budsjett ...
  • fargesyn

    substantiv evne til å oppfatte farger ...
  • groevne

    substantiv evne til å gro jf. spireevne ...
  • piketekke

    substantiv (gutts) evne til å tekkes jenter jf. kvinnetekke ...
  • rettsevne

    substantiv evne til å ha rettigheter eller plikter som rettssubjekt ...
  • antikoagulans

    substantiv aktivitet som hemmer blodets evne til å koagulere, antikoagulant ...
  • bindeevne

    substantiv evne til å binde, holde på plass ...
  • mørkesyn

    substantiv evne til å se i mørket ...
  • tallhukommelse

    substantiv evne til å huske tall ...
  • konduktivitet

    substantiv et stoffs evne til å lede elektrisitet (definert som konduktans pr. flateenhet i en leder med lengde lik en lengdeenhet) måles i siemens pr. meter (S/m) ...
  • linsestyrke

    substantiv linses evne til å samle lysstråler måles i dioptrier ...
  • melkeevne

    substantiv evne til å gi, produsere melk ...
  • varmeledningsevne

    substantiv (mål for) et stoffs evne til å lede varme ...
  • algesi

    substantiv smerte ...
  • forbruksevne

    substantiv evne til å ha (et så eller så høyt) forbruk jf. kjøpekraft ...
  • orddøvhet

    substantiv manglende evne til å forstå tale ...
  • lasteevne

    substantiv evne til å føre last, drektighet ...
  • temperatursans

    substantiv evne til å skille forskjellige temperaturer fra hverandre, del av følesansen ...
  • stråleevne

    substantiv evne til å stråle og lyse ...
  • gjengjeldelsesevne

    substantiv evne til å gjengjelde (noe), lands, våpensystems evne til motangrep ...
  • agrafi

    substantiv nedsatt eller opphevet evne til å skrive pga. sykdom ...
  • akalkuli

    substantiv manglende evne til å utføre enkle regneoperasjoner ...
  • akkumulasjonsevne

    substantiv evne til å akkumulere, hope seg opp ...
  • abasi-astasi

    substantiv manglende evne til å gå og stå jf. abasi, astasi ...
  • asynergi

    substantiv manglende evne til samarbeid mellom organer, særlig muskler ...
  • abasi

    substantiv manglende evne til å gå ...
  • absorptivitet

    substantiv absorpsjonsevne ...
  • adsorberingsevne

    substantiv evne til å adsorbere jf. absorberingsevne ...
  • difteribasill

    substantiv difteribakterie jf. basill ...
  • brisans

    substantiv sprengstoffs evne til å eksplodere fort og kraftig ...
  • opplevelsesevne

    substantiv evne til opplevelse ...
  • klebeevne

    substantiv evne til å klebe (seg fast) ...
  • ordstumhet

    substantiv manglende evne til å uttrykke tanker i ord ...
  • reproduserbarhet

    substantiv evne til å produsere samme resultat under varierende forhold ...
  • vibrasjonssans

    substantiv evne til å kjenne vibrasjoner, formidlet av mekanoreseptorer i hud, underhud og bindevev ...
  • koordinasjonsevne

    substantiv evne til å få kroppens bevegelser til å virke sammen ...
  • amimi

    substantiv nedsatt evne til mimikk i ansiktet, især ved parkinsonisme ...
  • astasi

    substantiv manglende evne til å stå ...
  • dreneringsevne

    substantiv evne til å drenere, lede bort vann ...
  • fluiditet

    substantiv evne til å flyte jf. viskositet, superfluiditet ...
  • flyveevne

    substantiv evne til å fly ...
  • fekunditet

    substantiv evne til å sette barn til verden ...
  • hudfølelse

    substantiv (evne til) fornemmelse av varme, kulde, trykk og smerte (knyttet til hudens forskjellige nerver) ...
  • magnetfeltterapi

    substantiv magnetterapi ...
  • selvregenerasjon

    substantiv selvfornyelse ...
  • skjelneevne

    substantiv evne til å skjelne ...
  • styrkestevne

    substantiv styrkeprøve ...
  • varmeledende

    adjektiv som har (stor) evne til å lede varme ...
  • arbeidsudyktighet

    substantiv udyktighet, manglende evne til å utføre arbeid ...
  • belastningsevne

    substantiv evne til å tåle belastning ...
  • blindsyn

    substantiv evne til å identifisere eller lokalisere stimuli man ikke kan se (f.eks. etter skade av synssenteret i hjernen) ...
  • glukosetoleranse

    substantiv kroppens evne til å omsette, tolerere glukose jf. toleranse ...
  • lukteevne

    substantiv evne til å lukte ...
  • ledningsevne

    substantiv evne til å lede varme, elektrisitet, ioner e.l. jf. konduktivitet ...
  • romsans

    substantiv evne til å lokalisere inntrykk og til å oppfatte form, figur og størrelse jf. stedsans ...
  • tilbakebetalingsevne

    substantiv evne til å tilbakebetale lån ...
  • trosevne

    substantiv evne til (religiøs) tro ...
  • sikteevne

    substantiv evne til å sikte ...
  • ugressmiddel

    substantiv middel (væske eller annet stoff) som (i nærmere angitt konsentrasjon) har evne til å drepe planter (ugress) ...
  • usynlighetskåpe

    substantiv kåpe som (etter folketroen) har evne til å gjøre den som bærer den usynlig jf. usynlighetskappe ...
  • herskerevne

    substantiv evne til å herske (over noe(n)) ...
  • kjøreevne

    substantiv evne til å kjøre (især motorkjøretøy) ...
  • konsumeringsevne

    substantiv evne til konsumering ...
  • refleksjonsevne

    substantiv evne til refleksjon, evne til å reflektere (stråling) jf. albedo ...
  • vekstevne

    substantiv evne til vekst, evne til økonomisk vekst ...
  • absorpsjonsevne

    substantiv evne til å absorbere, evne til å oppta (og nyttiggjøre seg) informasjon, forskningsresultater, ny vitenbedrifts kapasitet til å utnytte resultater fra andre ...
  • flyktighet

    substantiv stoffs evne til å gå over i dampform ...
  • karakterfremstilling

    substantiv karakterskildring, karaktertegning ...
  • selvlemlestelse

    substantiv det å lemleste seg selv, visse dyrs evne til å løsne og skille seg ved deler av kroppen sin ...
  • rød-grønn-blindhet

    substantiv manglende evne til å oppfatte rødt og grønt jf. grønnblindhet, rødblindhet ...
  • agrafisk

    adjektiv som lider av agrafi, nedsatt eller opphevet evne til å skrive pga. sykdom ...
  • divinasjon

    substantiv evne til å forutane fremtiden jf. intuisjon ...
  • kontrastsyn

    substantiv evne til å oppfatte ulik lysintensitet ...
  • tilegnelsesevne

    substantiv evne til å tilegne seg noe ...
  • virulens

    substantiv mikroorganismes evne til å fremkalle sykdom ...
  • løfteevne

    substantiv evne eller kapasitet til å løfte last, evne til å løfte, uttrykt ved største vekt som apparatet kan heve evne til å gjennomføre noe ...
  • taleevne

    substantiv evne til å frembringe artikulerte ord og setninger ...
  • apraksi

    substantiv manglende evne til å utføre visse bevegelser (som man tidligere behersket) ...

Viser treff 1 til 880 av 880 totalt