divinasjon
substantiv
BØYNINGen; divinasjonen, divinasjoner 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
divinasjonen
ubestemt form flertall
divinasjoner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[divinaʃo:´n]
ETYMOLOGI
fra latin divinatio (genitiv divinationis), verbalsubstantiv til divinare 'spå'
BETYDNING OG BRUK