taleevne
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
evne til å frembringe artikulerte ord og setninger
; evne til å tale
SITATER
-
[han] mistet hørselen under en hjernebetændelse og straks derefter taleevnen(A-magasinet 03.02.1927/7)| fra artikkelen «Den nye sans – Vibrationssansen»
-
den menneskelige taleevne står for meg som et mysterium
-
jeg klarte ikke å svelge, og munnen ble fylt av spytt … Så fikk jeg tilbake taleevnen