konduktivitet
substantiv
UTTALE[kånduktivite:´t]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
elektrisitet
et stoffs evne til å lede elektrisitet, definert som konduktans
pr. flateenhet i en leder med lengde lik en lengdeenhet
| tidligere kalt spesifikk ledningsevne, det inverse av resistivitet
; måles i siemens pr. meter (S/m)
UTTRYKK
termisk konduktivitet
mål for et homogent stoffs evne til å lede varme
; varmekonduktivitet
| før kalt spesifikk varmeledningsevne