velde - Det Norske Akademis ordbok

velde

substantiv

MODERAT BOKMÅLet; veldet, velder

genus

nøytrum

ubestemt artikkel

bestemt form entall

veldet

ubestemt form flertall

velder

FULL BOKMÅLSNORM

UTTALE[ve`ldə]

ETYMOLOGI

av norrønt veldi 'makt; område som man rår over', beslektet med vold; se også velde (maskulinum)

BETYDNING OG BRUK

foreldet unntatt i sammensetninger

stilling som makthaver(e), hersker(e)

; herredømme

| jf. sammensetninger som ekspertvelde, fåmannsvelde, pampevelde, stormannsvelde, tsarvelde; jf. også papirvelde, skjemavelde

SITATER

i maskulinum

kejseren og ikke galilæeren har al vælde på jorden

(Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 374 1873)
en fiende af uretfærdigt vælde

(Henrik Ibsen Catilina 18 1875)
en vasal holder sit len under Kongens vælde

(Sigrid Undset Olav Audunssøn og hans børn II 285 1927)

foreldet unntatt i sammensetninger

landområde som er underkastet, hører til hersker eller stat

; rike

| jf. samvelde

SITAT

hvert av deres [dvs. høvdingenes] velde

(A.W. Brøgger (oversetter) Kongespeilet 13 1947)