Det Norske Akademis Ordbok

enerådighet

enerådighet 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
avledet av enerådig med suffikset -het
BETYDNING OG BRUK
1 
det å være enerådig
; full råderett
; enerett til å bestemme
EKSEMPEL
  • ha enerådighet over noe
2 
sjelden
 egenrådighet
SITATER
  • sjalusi [mellom tvillingparene] og enerådighet har det vært svært lite av
     (pd.no (Porsgrunns Dagblad) 10.0.2008)
  • [NN hadde] fått nok av [den georgiske] presidentens enerådighet
     (dagbladet.no 16.03.2009)