Det Norske Akademis Ordbok

absolutisme

absolutisme 
substantiv
BØYNINGen; absolutismen
UTTALE[apsoluti´smə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av absolutt med suffikset -isme
BETYDNING OG BRUK
politikk
SITATER
  • en gjærende mistru til kongen og absolutismen
     (Johan Falkberget Kjærlighets veier 234–666 1959)
  • preg av absolutisme … arvet fra den lange rad av orientalske eller halvveis orientalske selvherskere
     (Lorentz Eckhoff En verden 69 1964)
  • overført
     
    den franske hagen var en programerklæring for absolutismen. Den ville kontrollere hver minste kvist og gren
     (Trond Berg Eriksen Egne veier 192 1997)
  • i 1660 ble Frederik 3. kronet til «eneveldig konge av Guds nåde» i København, og han startet raskt arbeidet med å få grunnlovsfestet absolutismen og arvekongedømmet
     (Ellen Krefting Vestens idéhistorie 3 113 2012)
filosofi
 lære som hevder eksistensen av absolutte sannheter eller verdier
 | jf. relativisme
SITATER
  • forestillingen lykkes med [å] fremstille desperasjonen [som] kan oppstå hos en sekulær person i møtet med religiøs moralsk absolutisme
     (Morgenbladet 28.11.2014/37)
  • [gjennom historien] har filosofene argumentert mot absolutisme og åpnet for unntak
     (Vårt Land 09.12.2014/16)