Det Norske Akademis Ordbok

dyr

Likt stavede oppslagsord
dyr 
adjektiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLdyrt
nøytrum
dyrt
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[dy:r]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt dýrr 'dyr, kostbar, herlig, gild'; se også dyrekjøpt
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
om vare, tjeneste e.l.
 som koster en forholdsvis stor sum (i forhold til hva man har råd til eller sammenlignet med den pris som er vanlig)
; som har høy pris
1.1 
især som adverb i forbindelser
1.2 
som kjennetegnes av eller forbindes med høy(e) pris(er)
1.3 
om person
 som påfører (andre) store utgifter
2 
overført
 som man må ofre mye for
; som man må lide hardt for
3 
foreldet
 som forekommer sjelden
; uvanlig
4 
foreldet eller arkaiserende, om gjenstand
 verdifull (på grunn av sin usedvanlige kvalitet, sin sjeldenhet)
4.1 
om tid
 knapt tilmålt
; som man ikke kan sløse med
; kostbar
4.2 
overført
 som har høy følelsesverdi (for noen)
; som man setter stor pris på, elsker høyt
; dyrebar
5 
religiøst språk
 hellig
5.1 
nå sjelden, om ed e.l.
 inderlig
; kraftig
1 
om vare, tjeneste e.l.
 som koster en forholdsvis stor sum (i forhold til hva man har råd til eller sammenlignet med den pris som er vanlig)
; som har høy pris
EKSEMPLER
  • en dyr bok
  • dyre billetter
  • hun kjøper alltid det dyreste
SITATER
  • hent os fire flasker champagne. Forlang af den dyreste
     (Henrik Ibsen De unges forbund 7 1874)
  • jeg bor ikke længer på hotellet. Det blev mig for dyrt
     (Henrik Ibsen Fruen fra havet 12 1888)
  • dyrere margarin. Fem øre op fra idag
     (Morgenbladet 1931/358/2/6)
  • denne jakka … måtte sendes til dyr kunstsøm
     (Dag Solstad Roman 1987 10 1987)
  • en tydelig dyr dress av italiensk snitt
     (Torgrim Eggen Gjeld 24 1992)
UTTRYKK
være dyr i drift
se drift
1.1 
især som adverb i forbindelser
EKSEMPLER
  • betale dyrt
  • kjøpe, selge dyrt
UTTRYKK
det er dyrt å være fattig
ordtak
 den som har lite å rutte med, har liten økonomisk bevegelsesfrihet
man kan også kjøpe gull for dyrt
se gull
(betale) i dyre dommer
se dom
1.2 
som kjennetegnes av eller forbindes med høy(e) pris(er)
EKSEMPLER
  • et dyrt hotell
  • en dyr by
SITATER
  • [professor Andersen] gikk gjerne på en restaurant … ikke en altfor dyr restaurant
     (Dag Solstad Professor Andersens natt 47 1996)
  • Theatercaféen var blitt dobbelt så dyr og dobbelt så dårlig siden sist han åt der
     (Torgrim Eggen Den nye Dylan 233 1997)
1.3 
om person
 som påfører (andre) store utgifter
SITATER
  • han blev sine venner en dyr ven
     (Henrik Ibsen John Gabriel Borkman 28 1896)
  • rømme? Rømme! Ha! ! Og til på kjøpet med en så dyr dame som Estelle!
     (Helge Krog Blåpapiret 40 1928)
2 
overført
 som man må ofre mye for
; som man må lide hardt for
EKSEMPEL
  • en dyr lærepenge
SITATER
  • dyrt skal du bøde for de ord!
     (Henrik Ibsen Hærmændene på Helgeland (1873) 8)
     | hardt (med livet) skal du få unngjelde for de ordene
  • det blir nok en dyr spas for Ejlert Løvborg
     (Henrik Ibsen Hedda Gabler 172 1890)
UTTRYKK
koste noen dyrt
 | stå noen dyrt
 (med overført betydning av stå)
1 
føre til store økonomiske kostnader for noen
  • det kan stå deg dyrt hvis du kjører minibuss uten å ha førerkort for denne biltypen
     (VG 30.04.1992/4)
2 
overført
 være noe som noen må lide for
  • [kong Harald Gilles] appetitt på kvinner er fyrstelig. Den skulle også stå ham dyrt
     (NTBtekst 17.01.1991)
  • det har kostet meg dyrt å innse [at trass er svakhet, ikke styrke]
     (Karin Sveen Hannas hus 52 1991)
  • [grafittimalerne] følger kallet, selv om det har kostet dem dyrt
     (Cecilie Høigård Gategallerier LBK 2002)
komme noen dyrt å stå
 (med overført betydning av stå)
litterært
 bli noe som noen må lide hardt for
  • jf.
     
    drilleri dit skal dyrt dig staa
     (G.A. Gjessing (oversetter) Den ældre Edda 60 1899)
  • [forbrytelsen] kom den gamle dyrt å stå
     (A-magasinet 20.01.1934/8 Samson Eitrem)
  • [Johan Ludwig] Mowinckels mangel på idealisme … skulle [senere] komme Norge dyrt å stå
     (Benjamin Vogt Mennesket VIDKUN og forræderen QUISLING 106 1965)
selge sitt liv dyrt
påføre sin motstander store tap før man bukker under
selge seg dyrt
ikke gi seg uten kamp, motstand
  • hun visste at hun ikke kom til å si nei denne gangen heller. Men hun fikk selge seg dyrt
     (Anne Holt Blind gudinne 24 1993)
3 
foreldet
 som forekommer sjelden
; uvanlig
SITAT
  • Herrens ord var dyrt i de dager; av syner var der lite
     (1 Sam 3,1; 2011: [det kom] sjelden ord fra Herren)
UTTRYKK
dyrt på
sjelden
 knapt om
; mangel på
  • her blev dyrt på sul og sæd
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 58)
nå er gode råd dyre
nå er det vanskelig å vite hva man skal gjøre
  • geværet er i det rommet hvor bjørnen befinner seg, så nå er gode råd dyre
     (Wanny Woldstad Første kvinne som fangstmann på Svalbard 50 1956)
  • au, tenker hun, nå er gode råd dyre, hvor mye kan hun fortelle ham?
     (Kim Småge Sub Rosa 117 1993)
4 
foreldet eller arkaiserende, om gjenstand
 verdifull (på grunn av sin usedvanlige kvalitet, sin sjeldenhet)
SITATER
  • sydens diser spandt dyre lin
     (G.A. Gjessing (oversetter) Den ældre Edda 110 1899)
  • under jorden er der herligheter som er dyrere end alle herligheter som sol skinner på
     (Sigrid Undset Husfrue 188 1921)
  • jeg har latt det dyre purpur for mig bre
     (Arnulf Øverland Brød og vin 7 1924)
4.1 
om tid
 knapt tilmålt
; som man ikke kan sløse med
; kostbar
SITATER
  • hvert øjeblik er dyrt nu!
     (Henrik Ibsen Kongs-Emnerne 151 1872)
     | det gjelder å utnytte hvert øyeblikk
  • men det var bedst, om af vi brak; min tid er dyr
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 222)
4.2 
overført
 som har høy følelsesverdi (for noen)
; som man setter stor pris på, elsker høyt
; dyrebar
SITATER
  • gid Norge leve, det dyre navn
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter II 118)
  • hun, det dyreste mit liv har eiet
     (Andreas Munch Sorg og trøst 28 1856)
  • min fader har i denne stund den i sin vold, som er eder dyrest af alle!
     (Henrik Ibsen Hærmændene på Helgeland (1873) 65)
  • lad os holde sammen, Julian! Dyre frænde, lad os det!
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 17 1873)
  • sov du, dyreste gutten min!
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 262)
  • sjelden
     
    dyre ven
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 127)
     | i replikk av Master Cotton og derfor mulig ment som en etterklang av engelsk dear friend
  • mit dyreste håb
     (Henrik Ibsen Fru Inger til Østråt 24 1874)
  • om person
     
    hun var ham saa dyr som hans hjertes inderste blod
     (Jonas Lie Gaa paa! 249 1882)
  • indbildningerne om den pige havde været hans dyreste eie i aarevis
     (Tryggve Andersen Samlede fortællinger I 71)
  • i tiltale til kjæreste
     
    du dyreste livet mitt
     (Sigrid Undset Kransen 169 1920)
  • min dyreste skatt var en flaske sprit
     (Kjell Ola Dahl Miniatyren 53 1996)
5 
religiøst språk
 hellig
SITATER
  • jf. salmetittelen
     
    Herre Gud, ditt dyre navn og ære
     (Petter Dass 1715)
  • ved Kristi dyre blod, det er så!
     (Henrik Ibsen Kongs-Emnerne 122 1872)
  • amen i drottens dyre navn
     (Sigrid Undset Kransen 351 1920)
UTTRYKK
dyre død
 (av Guds, Jesu dyre død)
ed
  • aa nej, dyre død, om I maa!
     (Bjørnstjerne Bjørnson Sigurd Slembe 258 1862)
  • dyredød
     (Kristofer Kristofersen Ravnekrok-Billeder 20 1891)
  • dyre dig
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede Digte I 24)
     | sannsynligvis en skrivemåte for dyre de, med de utviklet av død
  • nei, nu gaar det dyre død forvidt, min godeste madam Foksen!
     (Bernt Lie Mot Overmagt 222 1907)
  • no maa du dyre død holde i stauren … skal vi redde [Norge] fra fienden!
     (Fremtiden 15.01.1913/3 Johan Falkberget)
5.1 
nå sjelden, om ed e.l.
 inderlig
; kraftig
SITATER
  • dyre forbandelser
     (Bjørnstjerne Bjørnsons fortællinger 181)
  • Berent: «Leger man blinne-buk her?» – Valborg: «Ja, det ved Gud, man gør!» – Berent: «De behøver ikke forsikre det så dyrt»
     (Bjørnstjerne Bjørnson En fallit 173 1874)
  • jeg er skyldfri; det sværger jeg højt og dyrt
     (Henrik Ibsen Gildet på Solhaug 91 1883)
  • han [svor] en dyr ed, i dette fordømte regnhul av en bygd … vilde han ikke være en dag længer
     (Kristian Elster d.y. Av Skyggernes Slegt 86 1919)
  • vi har bundet os til hinanden med de dyreste eder
     (Sigrid Undset Kransen 192 1920)
     | jf. ed
UTTRYKK
love dyrt og hellig
love høytidelig
  • De skal love mig helligt og dyrt at få det forpurret
     (Henrik Ibsen En folkefiende 122 1882)