Det Norske Akademis Ordbok

doktor

doktor 
substantiv
BØYNINGen; doktoren, doktorer
UTTALE[då´ktor]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin doctor 'lærer', avledet av docere 'undervise'; jf. dosere
BETYDNING OG BRUK
1 
person som har disputert for doktorgraden eller har fått doktorverdighet som æresbevisning
 | i tittel forkortet til dr.; jf. også doctor
EKSEMPEL
  • han er doktor i teologi
SITAT
  • en av verdens mest lovende molekylær-biologer, doktor i botanikk, toksikolog og bakteriolog med en IQ jeg knapt tør nevne
     (Gert Nygårdshaug Chimera LBK 2011)
2 
nå især i dagligtale
 lege
 | i tittel også forkortet til dr.
EKSEMPLER
  • doktor Hansen
  • er det noe alvorlig, doktor?
  • gå til doktoren
  • hente doktor
SITATER
  • kære doktor, jeg synes, at De som læge må vide det bedre end jeg
     (Henrik Ibsen Fruen fra havet 147 1888)
  • dialektalt
     
    går det ikkje over, så må vi hente dokter, sa Dina avgjort
     (Herbjørg Wassmo Karnas arv LBK 1997)
  • og så må du gå til doktor og få farven din og kreftene dine igjen
     (Trond Tendø Jacobsen Kjente jeg deg? 93 2007)
  • [til mødrehjemmet har] Katti engasjert noe så sjelden som en kvinnelig doktor
     (Hege Duckert Katti Anker Møller 289 2023)
UTTRYKK
doktor hjelpeløs
se hjelpeløs