doctor substantiv BØYNINGen; doctoren, doctores genus maskulinum ubestemt artikkel en bestemt form entall doctoren ubestemt form flertall doctores UTTALE[då´ktor] ETYMOLOGI fra latin doctor; se doktor BETYDNING OG BRUK brukt som første ledd i vitenskapelig tittel (til person med avlagt doktorgrad) hvor annet ledd betegner fagområdet | jf. forkortelsen dr.
