doctor
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; doctoren, doctores 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
doctoren
ubestemt form flertall
doctores
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[då´ktor]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
brukt som første ledd i vitenskapelig tittel (til
person med avlagt doktorgrad) hvor annet ledd betegner fagområdet
| jf. forkortelsen dr.