disjunktiv
adjektiv
MODERAT BOKMÅLdisjunktivt 
nøytrum
disjunktivt
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[di´sjuŋktiv]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
UTTRYKK
disjunktiv konjunksjon
språkvitenskap
konjunksjon (f.eks. eller) som grammatisk forbinder to sideordnede ledd, men samtidig
tjener til å uttrykke at de logisk (og faktisk) gjensidig utelukker
hverandre
disjunktiv dom
logikk
dom med et bestemt antall
begreper som gjensidig utelukker hverandre