Det Norske Akademis Ordbok

dialektisk

dialektisk 
adjektiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLdialektisk
nøytrum
dialektisk
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[diale´ktisk]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin dialecticus, fra gresk dialektikos, avledet av dialektos 'samtale, språk'; se dialekt
BETYDNING OG BRUK
1 
språkvitenskap, nå sjelden
 dialektal
SITATER
  • mugg [er] forskjellig fra det dialektiske mug, mængde (hvoraf almue)
     (Johan Storm Norsk Retskrivning II,1 102 1904)
  • dialektisk farget tale- og skriftspråk
     (Maal og Minne 1972/49)
  • det offisielle språket [i Østerrike] er tysk, som snakkes i dialektiske former
     (Malvik-Bladet 08.08.2009/20)
2 
filosofi
2.1 
som gjelder, har preg av, grunner seg på dialektikk, en samtale- og argumentasjonskunst som kombinerer spørsmål og svar, bevis og motbevis, argument og motargument
SITATER
  • han [skrek] i dialektisk hede
     (Jonas Lie Niobe 77 1893)
  • hint i [Artistoteles’] Toposlære tyder på at proffe dialektiske matcher var noe av en folkeforlystelse
     (Hallvard J. Fossheim Dialog 27 2022)
2.2 
som gjelder, har preg av, grunner seg på dialektikk, læren om at tanken (og utviklingen) beveger seg gjennom tese og antitese opp i en høyere enhet, til syntese (hvor motsigelser oppheves)
SITATER
  • en dialektisk spenning mellom to begreper
     (Jostein Gaarder Sofies verden 358 1991)
  • denne utviklingen kan sammenfattes i et hegeliansk dialektisk skjema der grunntesen er produksjon
     (Thomas Lundbo Synkere og svevere 131 2010)
UTTRYKK
dialektisk materialisme
se materialisme