dialektikk
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; dialektikken 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
dialektikken
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[dialekti´k:]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
1
filosofi
metode som gjennom å kombinere spørsmål og svar, bevis
og motbevis, argument og motargument søker å bestemme et begrepsinnhold
eller trenge dypt inn i et problem
; samtale- og argumentasjonskunst
| jf. logikk
SITATER
-
en ny videnskapelig betraktningsmåte som stilte seg kontrært til den stadig snevrere skolastiske tradisjonen med sin dialektikk
-
en slags symbiotisk dialektikk mellom tre forskningsgrener som ikke bare utvidet de enkelte fagenes grenser, men også bidro til vitenskapelig nytenkning i en tid som virkelig trengte det(Gert Nygårdshaug Chimera LBK 2011)
-
spenningen mellom seier og sannhet i den aristoteliske dialektikken som trening(Hallvard J. Fossheim Dialog 31 2022)
-
logikken er dialektikkens, samtalekunstens, barn(Hallvard J. Fossheim Dialog 32 2022)
1.1
litterært, nedsettende
evne til (under en diskusjon) å blende og forvirre en
motstander ved spissfindig (og falsk) logikk
| jf. retorikk
SITAT
-
det må … sies å være dialektikk når politikerne sier at det er nødvendig med mer penger fra bilistene i form av bompenger for at nødvendige veiprosjekter skal kunne gjennomføres(Aftenposten 20.02.2004/26)
2
filosofi
læren om at tanken (og utviklingen) beveger seg gjennom tese og antitese opp i en høyere enhet, til syntese (hvor motsigelser oppheves)
EKSEMPEL
-
opplysningens dialektikk
SITATER
-
Hegels dialektikk kan ikke bare anvendes på historien
-
den barokke dialektikk har satt sitt preg på den wienerske psyke
2.1
overført, om et samarbeidsprosjekt
e.l.
vekselvirkning mellom to eller flere
EKSEMPEL
-
dialektikken mellom tegner og forfatter