Det Norske Akademis Ordbok

antitese

antitese 
substantiv
UTTALE[antite:`sə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra gresk antithesis 'motsetning, motstand'; av anti- og thesis 'tese'; se tese
BETYDNING OG BRUK
1 
retorikk
 talefigur, sammenstilling (av ord) som setter motsatte begreper skarpt overfor hverandre
SITATER
  • flittig bruk av tese og antitese samt parallellismer
     (Georg Johannesen Om den norske tenkemåten 265 1975)
  • overført
     
    Paris ligger som Amsterdams antitese, kjølig og klar
     (Tove Nilsen Lystreise LBK 1995)
2 
filosofi
 setning, påstand eller paradigme som benekter eller motbeviser en tidligere fremsatt tese
SITAT
  • Descartes’ rasjonalisme var en tese – som så ble motsagt av Humes empiristiske antitese
     (Jostein Gaarder Sofies verden LBK 1991)