deputere
verb
MODERAT BOKMÅLdeputerte, deputert, deputering 
preteritum
deputerte
perfektum partisipp
deputert
verbalsubstantiv
deputering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[depute:´rə]
ETYMOLOGI
fra fransk députer, av latin deputare, grunnbetydning 'skjære av', senere også 'anvise, bestemme'; se også deputert
BETYDNING OG BRUK
administrasjon, foreldet
gi (en person eller et visst antall personer) fullmakt
til å opptre på ens vegne
| jf. delegere