deposisjon
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; deposisjonen, deposisjoner 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
deposisjonen
ubestemt form flertall
deposisjoner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[deposiʃo:´n]
ETYMOLOGI
fra latin depositio (genitiv depositionis), verbalsubstantiv til deponere; i denne
betydningen trolig til middelalderlatin deponere cornua 'avlegge hornene'; idet horn ved en eldre akademisk seremoni var symbol på den ustudertes
«dyriske» åndstilstand; jf. russ
BETYDNING OG BRUK
1
det å anbringe, plassere (noe)
SITAT
-
den danske vestkysten har faktisk både beveget seg tilbake (erosjon) og fram ved sedimentavleiring (deposisjon) siden den siste istiden og enda tidligere(forskning.no 06.08.2020)| jf. erosjon
1.1
om eldre forhold
ritual i forbindelse med at opptak til studier ved et
universitet
SITAT
-
ordet russ er en forkortelse av det latinske depositurus som er en gammel betegnelse på en ung student som skal gjennomgå et opptagelseritual ved et universitet, deposisjon … . Etter deposisjonen kunne den nye studenten immatrikuleres(snl.no 30.08.2024)