Det Norske Akademis Ordbok

deponere

deponere 
verb
BØYNINGdeponerte, deponert, deponering
UTTALE[depone:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin deponere, grunnbetydning 'legge ned', også 'overgi til, legge i forvaring', av de- og ponere 'legge, sette'; i deponere fra middelalderlatin deponere cornua 'legge ned hornene' (legge bort symbolet på den ustudertes dyriskhet ved en akademisk seremoni); se depositurus
BETYDNING OG BRUK
1 
særlig handel, økonomi
 anbringe (penger, verdipapir, viktig dokument e.l.) i forvaring
SITATER
  • hans fader havde deponeret en sum hos Pugile
     (Vilhelm Krag Isaac Seehuusen 192 1900)
  • lad [skatten] ligge trygt i pengeskabet. Eller – endnu bedre – deponer den i en bank
     (Lys og Skygge 1908/nr. 9/5 Kristian F. Biller)
     | fra fortellingen «Manden med Jernmasken»
1.1 
overlate (til en långiver), gi i hende som pant eller sikkerhet
; overlate (pengemidler) til en bank, et finansinstitutt til forvaltning
SITAT
  • [sin kones store formue] deponerede han for en del i inden- og udenbys banker
     (Alexander L. Kielland Fortuna 117 1884)
1.2 
plassere på sikkert sted
SITAT
  • rike thailandske foreldre sørger nå for å deponere stamcellene til barna sine i stamcellebanken til Thailands røde kors
     (Torbjørn Færøvik Buddhas barn LBK 2006)
1.3 
tømme, anbringe (slam, søppel, avfall på fylling e.l.) på forsvarlig måte
SITATER
  • i Rotterdam havn deponeres årlig fire millioner tonn med slam
     (Dagbladet 1972/274/14/5)
  • forskningen omkring deponering av slam og annet avfall i landbruket
     (Aftenposten 1973/29/9/1)
2 
brukt med underforstått objekt, om eldre forhold
 bli student
; ta studenteksamen
3 
jus, foreldet
 avlegge forklaring
; vitne
SITAT