deponere
verb
MODERAT BOKMÅLdeponerte, deponert, deponering 
preteritum
deponerte
perfektum partisipp
deponert
verbalsubstantiv
deponering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[depone:´rə]
ETYMOLOGI
fra latin deponere, grunnbetydning 'legge ned', også 'overgi til, legge i forvaring', av de- og ponere 'legge,
sette'; i deponere fra middelalderlatin deponere cornua 'legge ned hornene' (legge bort symbolet
på den ustudertes dyriskhet ved en akademisk seremoni); se depositurus
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1
særlig handel, økonomi
anbringe (penger, verdipapir, viktig dokument e.l.) i
forvaring
SITATER
-
hans fader havde deponeret en sum hos Pugile
-
lad [skatten] ligge trygt i pengeskabet. Eller – endnu bedre – deponer den i en bank(Lys og Skygge 1908/nr. 9/5 Kristian F. Biller)| fra fortellingen «Manden med Jernmasken»
1.1
overlate (til en långiver), gi i hende som pant eller
sikkerhet
; overlate (pengemidler) til en bank, et finansinstitutt
til forvaltning
SITAT
-
[sin kones store formue] deponerede han for en del i inden- og udenbys banker
1.2
plassere på sikkert sted
SITAT
-
rike thailandske foreldre sørger nå for å deponere stamcellene til barna sine i stamcellebanken til Thailands røde kors(Torbjørn Færøvik Buddhas barn LBK 2006)
1.3
tømme, anbringe (slam, søppel, avfall på fylling e.l.)
på forsvarlig måte
SITATER
-
i Rotterdam havn deponeres årlig fire millioner tonn med slam(Dagbladet 1972/274/14/5)
-
forskningen omkring deponering av slam og annet avfall i landbruket(Aftenposten 1973/29/9/1)
2
brukt med underforstått objekt, om eldre forhold
bli student
; ta studenteksamen
3
jus, foreldet
avlegge forklaring
; vitne
SITAT
-
jeg deponerer, at De proved fejl