Det Norske Akademis Ordbok

delirium

delirium 
substantiv
BØYNINGet; deliriet, delirier
UTTALE[deli:´rium]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin delirium, avledet av delirus 'gal, vanvittig'; jf. delirere og suffikset -ium
BETYDNING OG BRUK
1 
medisin
 forvirringstilstand med uro, angst, skjelvinger som kan utvikle seg til kramper, sterk svetting og hallusinasjoner, fremkalt av en organisk hjerneskade, f.eks. ved forgiftning eller alvorlig infeksjon
SITAT
  • delirium blir mer vanlig i høyere alder og er en alvorlig komplikasjon til mange sykdommer
     (Geir Selbæk Demens 120 2023)
UTTRYKK
delirium acutum
 (annet ord fra latin acutus 'skarp', perfektum partisipp av acuere 'skjerpe'; jf. akutt)
akutt forvirringstilstand ved enkelte psykoser, forgiftninger (f.eks. av alkohol) og infeksjonssykdommer, ofte med dødelig utgang
delirium tremens
 (annet ord fra latin tremens 'skjelvende', presens partisipp av tremere 'skjelve')
delirium kjennetegnet av skjelvinger, rastløshet, angst og hallusinasjoner utløst av abstinens hos alkoholikere
  • George [som hadde spilt dem et puss] blunket litt til verten som vel også hadde litt kjennskap til delirium tremens
     (Alf B. Bryn Tinder og banditter 127 1943)
     | de andre gjestene mente å ha sett en slange
  • det stadiet da en alkoholskadet er like ved å få delirium tremens eller på vanlig norsk dilla
     (Torfinn Haukås Svindlere 172 1976)
2 
delirium tremens
 | jf. dille
SITAT
3 
vanvidd, galskap
SITATER
  • den, af et slags erotisk delirium grebne, lamme kavaler
     (Kristian Elster Samlede Skrifter II 232)
  • et delirium av fryd
     (Gunnar Heiberg Samlede dramatiske verker IV 113)
  • kanskje han hadde funnet sølv … og fikk delirium av rikdom
     (Axel Jensen Ikaros 164 1957)