delirere
verb
MODERAT BOKMÅLdelirerte, delirert, delirering 
preteritum
delirerte
perfektum partisipp
delirert
verbalsubstantiv
delirering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[delire:´rə]
ETYMOLOGI
fra latin delirare, grunnbetydning 'komme ut av sin (rette) plogfure', overført 'være gal, utilregnelig', av de- og lira 'plogfure'
BETYDNING OG BRUK
1
være i (feber)villelse
; snakke over seg
; ørske
SITAT
-
han sat delirerende over, at han kænte sig så tynn i bukserne
2
ha et anfall av delirium