Det Norske Akademis Ordbok

abstinens

abstinens 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; abstinensen, abstinenser
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
abstinensen
ubestemt form flertall
abstinenser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[apstine´ns]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin abstinentia, avledet av abstinere 'avholde fra'; sammensatt av ab og tenere 'holde'
BETYDNING OG BRUK
1 
avholdenhet (fra alkohol og narkotiske stoffer, og i visse religioner fra bestemte matsorter)
SITAT
2 
sykdomssymptom som skyldes at kroppen ikke får tilført et giftstoff (særlig narkotika, alkohol, koffein og nikotin) som den er blitt vennet til
; (tilstand med) abstinenssymptomer
SITATER
  • han lallet, når han snakket, og han skalv på hendene som en dranker i abstinens
     (Jens Bjørneboe Haiene 211 1974)
  • det nyfødte barnet ble behandlet for abstinens på grunn av morens rusmisbruk
     (Adresseavisen 25.03.2011/14)
2.1 
spøkefullt, i videre bruk
SITAT
  • – Jeg klarer ikke å ha ferie. Jeg hadde tenkt at dette skulle bli et hvileår, men fikk abstinens, sier [forfatter Ingvar] Ambjørnsen, som allerede er i gang med en ny roman
     (Dagbladet 24.08.2000/38)