Det Norske Akademis Ordbok

dans

dans 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; dansen, danser
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
dansen
ubestemt form flertall
danser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[dans]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt dans, fra gammelfransk danse, avledet av danser 'danse'; se danse
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
det å danse (som selskapelig underholdning eller kunstnerisk prestasjon)
1.1 
dans av en viss type (hvor føtter, hender og kropp beveger seg etter et fast mønster)
1.2 
en enkelt utførelse av dans
2 
overført
 bevegelse, hendelsesforløp som gjentar seg eller vedvarer
3 
tilstelning, sammenkomst hvor man danser
4 
musikk
 musikkstykke, melodi til å danse etter
5 
urolig bevegelse (ofte på samme sted)
6 
overført
 noe som er lett, enkelt, behagelig
1 
det å danse (som selskapelig underholdning eller kunstnerisk prestasjon)
EKSEMPEL
  • spille opp til dans
SITATER
  • lad lamper lyse og lad toner klinge, lad dem derinde sig i dansen svinge
     (Henrik Ibsen Kærlighedens komedie 115 1873)
  • hvirvlens vætter sprang, som i dans; – de sang, de svang sig i ring for syn og øre
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 8)
  • så holdt han lag tre døgn tilende, med sang og dans, for mig og hende
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 18)
  • spille til dans
     (Henrik Ibsen John Gabriel Borkman 78 1896)
  • stammens dans rundt bålet
     (Torgrim Eggen Hilal 52 1995)
UTTRYKK
trå dansen
poetisk, nå sjelden
 danse
  • lad fedlen klinge; ved strengeklang træder vi dansen den nat så lang
     (Henrik Ibsen Gildet på Solhaug 44 1883)
gå ut av dansen
overført
 trekke seg tilbake fra noe (et arbeid, en ledende stilling e.l.)
være ute av dansen
overført
 ikke lenger være blant de ledende, fremste
; ikke klare seg i konkurransen
  • jeg bliver mere og mere en person udaf dandsen
     (Halfdan Kjerulf Av hans efterladte papirer 1847–1868 219)
  • [skiskytteren] pådro seg strafferunde og var ute av dansen
     (ht.no (Harstad Tidende) 08.03.2015)
en annen dans
overført
 noe helt annet
; en radikal forandring
  • det [hadde] bare været pynt og stads og sludder. Og piger og vin og sang. Men nu skulde der bli en anden dans
     (Vilhelm Krag Baldevin 149 1925)
1.1 
dans av en viss type (hvor føtter, hender og kropp beveger seg etter et fast mønster)
EKSEMPLER
  • gamle danser
  • moderne danser
  • lære en ny dans
SITAT
  • var det slik at studenten kunne demonstrere den nye dansen cakewalk og two-step for dem?
     (Karsten Alnæs Trollbyen 34 1992)
1.2 
en enkelt utførelse av dans
EKSEMPEL
  • kveldens siste dans
SITATER
2 
overført
 bevegelse, hendelsesforløp som gjentar seg eller vedvarer
SITATER
  • ofte gik det ned mellem isklumperne til langt op paa livet. Da vi var leie af denne dans, slog vi os ned i læ af et stort iskoss
     (Otto Sverdrup Nyt Land II 263 1903)
     | denne slitsomme marsj
  • [babyen] sovner ved brystet, men våkner igjen når hun bæsjer. Jeg kjenner denne dansen nå
     (Madeleine Schultz Verden brenner og vi skriver om våre barn 74–75 2023)
3 
tilstelning, sammenkomst hvor man danser
EKSEMPEL
  • arrangere dans på lokalet
SITAT
  • der [skal] være dans nede på musikpladsen
     (Henrik Ibsen Fruen fra havet 57 1888)
4 
musikk
 musikkstykke, melodi til å danse etter
EKSEMPEL
  • komponere danser
SITAT
  • ungarske danser av Brahms
     (Dag Østerberg Brahms LBK 2003)
5 
urolig bevegelse (ofte på samme sted)
 | jf. kalvedans
EKSEMPEL
  • myggenes dans i sommerkvelden
SITATER
  • [en] dans af knitrende springende lysstråler
     (Fridtjof Nansen Fram over Polhavet I 498 1897)
     | spill, lek
  • hendene hans har sin dans, sine rykninger og små, hakkende bevegelser
     (Pernille Rygg Det gyldne snitt 45 2000)
6 
overført
 noe som er lett, enkelt, behagelig
SITAT
UTTRYKK
dans på roser
se rose
som en dans
overført
 enkelt
; problemfritt
; uten vanskeligheter
; lekende lett
  • [snart kommer dagslyset] efter den lange vinternat, og da skal det hele gå som en dans
     (Fridtjof Nansen Fram over Polhavet I 419 1897)
  • saa rodde de igjen. Baaten skjøt fram. Aaretakene gik som en dans
     (Johan Bojer Samlede verker IV 148)