Det Norske Akademis Ordbok

dårlig

Likt stavede oppslagsord
dårlig 
adjektiv
Informasjon
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[då:`rli]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
dansk form dårlig, av eldre dansk daalig med innskutt -r- påvirket av dårlig, tilsvarer norrønt dáligr 'skadelig, ussel, slett', beslektet med og dåne
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
ikke (helt) frisk
; syk
1.1 
i upersonlige uttrykk
2 
om kroppsdel, funksjon eller evne som er knyttet til en kroppsdel
 syk, skadet (og som man ikke har full førlighet i eller kan gjøre full bruk av)
; skrøpelig
3 
lite tjenlig til sitt formål
; utilfredsstillende, mangelfull (med hensyn til beskaffenhet, tilstand, kvalitet, utførelse)
; av kvalitet, verdi under gjennomsnittet
3.1 
om person, levende vesen
 som i dyktighet, dugelighet, yteevne står under gjennomsnittet
; lite dyktig
; lite flink
; udugelig
3.2 
brukt som adverb til verb eller som adjektiv til verbalsubstantiv for å betegne en verbalhandling som mangelfullt eller svakt utført, eller en funksjon eller tilstand som lite tilfredsstillende
4 
liten
; ringe
4.1 
utilstrekkelig
; knapt tilmålt
; knapp
4.2 
uheldig, ugunstig (med tanke på inntekt, utbytte)
4.3 
med hensyn til betalingsevne
 usikker
; upålitelig
5 
uheldig
; ugunstig
5.1 
som det er knyttet noe negativt til
6 
moralsk mindreverdig
ikke (helt) frisk
; syk
EKSEMPLER
  • se dårlig ut
  • hun følte seg dårlig og måtte gå hjem og legge seg
  • han ble dårlig midt under foredraget
  • den syke ble dårligere og dårligere utover natten
SITATER
  • De véd jo, hvor svag og dårlig han er
     (Henrik Ibsen Fruen fra havet 201 1888)
  • er presten daarlig? spurte han
     (Bernt Lie Mot Overmagt 276 1907)
  • senere ble han dårligere, så formiddagsturene holdt opp
     (Griniboken I 236 1946)
1.1 
i upersonlige uttrykk
SITATER
om kroppsdel, funksjon eller evne som er knyttet til en kroppsdel
 syk, skadet (og som man ikke har full førlighet i eller kan gjøre full bruk av)
; skrøpelig
EKSEMPLER
  • ha dårlig hjerte
  • ha dårlige lunger
  • dårlige tenner
  • dårlige øyne
  • ha dårlig fordøyelse
SITATER
  • han er mangengang nødt til det [å drikke] for sit dårlige bens skyld, siger han
     (Henrik Ibsen Gengangere 39 1881)
  • [Bøg er] bleven svagsynet og daarlig til bens
     (Thomas Krag Ada Wilde 227 1896)
     | skrøpelig til bens
  • han hevdet at alle led av dårlig mage i Kongo, men jeg hadde ikke merket noe til slikt
     (Kirsti Blom Kitten LBK 2003)
UTTRYKK
dårlig ånde
ånde, pust med vond lukt (permanent, om morgenen eller etter å ha spist sterk mat)
  • hvor ubehageligt er det ikke at tale med et menneske, der har daarlig aande
     (Fædrelandsvennen 14.01.1899/3)
     | i annonse
  • bruk tanntråd mot dårlig ånde
     (Aftenposten Aften 07.09.1984/8)
  • flyktige stoffer i hvitløk gir dårlig ånde
     (forskning.no 03.10.2016)
lite tjenlig til sitt formål
; utilfredsstillende, mangelfull (med hensyn til beskaffenhet, tilstand, kvalitet, utførelse)
; av kvalitet, verdi under gjennomsnittet
EKSEMPLER
  • en dårlig kniv, øks, sag
  • dårlige hus, veier
  • dårlig skotøy
  • dårlig mat
  • dårlig jord
  • dårlig vær, føre
  • vannet har dårlig avløp
  • dårlig hukommelse, forstand
  • dårlig syn, hørsel
  • sangere med dårlig pusteteknikk
  • en dårlig forelesning
  • han uttrykte seg på dårlig tysk
  • dårlig kvalitet
  • få dårlige karakterer
  • dårlig språk
     | uklart, klossete
  • dårlig trøst
     | en trøst som det er liten hjelp i
  • en dårlig bok
     | en bok som ikke tilfredsstiller (i innhold eller form)
SITATER
  • [gamle vinstokker gir] dårlige druer men god vin
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 416 1873)
  • det var slik komisk uoverensstemmelse mellem prestens kraftige overkrop og de tynde daarlige ben
     (Kristian Elster d.y. Av Skyggernes Slegt 34 1919)
     | om kroppsdel; jf. denne betydningen
  • idrett
     
    dårlige tider på 1500 m
     (Morgenbladet 1932/3/10/2–3)
     | tider langt unna rekordtidene
  • svensken … gikk under dårligere forhold på 10 000-meteren … enn vår egen Stensen
     (Aktuell 1973/nr. 8/45)
  • historier trykt i enkle hefter på dårlig papir
     (Bjørn Carling Norsk kriminallitteratur gjennom 150 år 121 1976)
  • hadde jeg hatt en dårlig dag, ville denne stadige knipsingen nok ha irritert meg. Men dagen var god
     (Ingvar Ambjørnsen Elling. Samlebind 385)
UTTRYKK
det var ikke dårlig
det var godt gjort
; det var et flott resultat
  • det var ikke dårlig, tenkte han; jeg har pinedød tatt feil av henne!
     (Agnar Mykle Sangen om den røde rubin 264 1956)
  • han hadde brukt de seksti årene godt. Åja. Det var ikke dårlig, dette
     (Elin Brodin De vises sten 238 1989)
dårlig papir
1 
bankvesen, handel
 verdipapir som er usikkert eller gir lite (eller intet) utbytte
2 
overført
 person som ikke er til å stole på
  • hun tok ham, selv om alle visste at han var et dårlig papir
sitte med dårlige kort
 | ha dårlige kort på hånden
1 
kortspill
 kort som det er vanskelig å få stikk med (eller i kortspillet nolo: unngå stikk med)
2 
overført
 ha et dårlig utgangspunkt
  • de borgerlige har iår dårligere kort på handa enn under noen valgkamp tidligere
     (Vestfinnmark Arbeiderblad 08.09.1933/2)
  • det er ikke flaut å sitte med dårlige kort
     (Ebba Haslund Krise i august 118 1954)
ligge dårlig an
ha kommet for kort
; ha en svak posisjon
; ha det vanskelig med tanke på fullførelse, heldig resultat e.l.
  • træmasse- og cellulosetrafiken ligger meget daarlig an
     (Gudbrandsdølen 03.12.1903/2)
  • hvis kvinnen er barnløs, ligger hun dårlig an
     (Torbjørn Færøvik India 344 1999)
  • [president Sarkozys] parti ligger dårlig an før lokalvalg
     (adressa.no 14.03.2010)
  • noen av dere ligger dårlig an, så følg godt med
     (Skam Sesong 4, episode 6 2017)
3.1 
om person, levende vesen
 som i dyktighet, dugelighet, yteevne står under gjennomsnittet
; lite dyktig
; lite flink
; udugelig
EKSEMPLER
  • en dårlig bridgespiller
  • en dårlig jakthund
  • en dårlig melkeku
SITATER
  • De må være en dårlig jurist, herr Krogstad
     (Henrik Ibsen Et dukkehjem 65 1879)
  • jeg vet han er den daarligste doktor i byen
     (Gunnar Heiberg Samlede dramatiske verker I 217)
  • jeg er saa daarlig i tysk at gaar noget utenfor det rent almindelige saa staar jeg fast
  • hun er kanskje ikke en dårlig lærer, men hun er slem
     (Jan Kjærstad Jeg er brødrene Walker LBK 2008)
3.2 
brukt som adverb til verb eller som adjektiv til verbalsubstantiv for å betegne en verbalhandling som mangelfullt eller svakt utført, eller en funksjon eller tilstand som lite tilfredsstillende
EKSEMPLER
  • vinduet er dårlig tettet
  • pipen trekker dårlig
  • sove dårlig
  • dårlig søvn
  • huske dårlig
  • boken er dårlig skrevet
  • dårlig spill
SITATER
  • mot vest [i gravkammeret] lå en annen kjel som var dårligere bevart
     (Sigurd Grieg Vikingetiden i Norge 45 1928)
  • en møkkete og dårlig ventilert dusj
     (Morten Jørgensen Sennepslegionen 51 1987)
  • [de] taklet dårlig å jobbe og leve sammen
     (Elisabeth Skarsbø Moen Profet i eget land 122 2006)
  • arrangementet [var] dårlig besøkt
     (Jan Kjærstad En tid for å leve 41 2021)
liten
; ringe
EKSEMPEL
  • dårlig fangst, utbytte, fortjeneste
4.1 
utilstrekkelig
; knapt tilmålt
; knapp
EKSEMPLER
  • ha dårlig tid
  • ha dårlig råd
SITATER
  • det viste sig snart, at forsyningen [av mat og drikkevarer] ikke var daarlig og alle betingelser for et lystigt lag vare tilstede
     (H. Schulze Fra Lofoten og Solør 111 1865)
     | ikke liten, temmelig stor
  • han [var] yderlig daarlig forsynt med matforraad av enhver sort
     (Gabriel Scott Kilden 200 1918)
  • man [må ta] i betragtning den daarlige anledning til træning
     (Fredriksstad Blad 1930/157/1/5)
  • økt støtte til dem med dårligst økonomi
     (Norges offentlige utredninger 1991:33/51)
  • med fem søsken og dårlig råd måtte hun … tidlig ut i arbeid
     (Pål Gerhard Olsen Manndomsprøven LBK 1997)
UTTRYKK
være dårlig (bevendt) med
være lite av eller lite utbytte av
  • det har været svært daarlig med rypejagten iaar
     (Gunnar Heiberg Samlede dramatiske verker III 210)
  • det har alltid vært dårlig bevendt med den religiøse åndsfrihet i vårt land – dårligere enn i alle naboland
     (Edvard Bull Historie og politikk 114 1933)
  • det ble dårligere og dårligere med materiellet
     (Lise Børsum Fange i Ravensbrück 245 1946)
4.2 
uheldig, ugunstig (med tanke på inntekt, utbytte)
EKSEMPLER
  • landbruket hadde i fjor et dårlig år
  • dårlige tider, konjunkturer
     | tider, konjunkturer med vanskelige omsetningsforhold, økonomisk nedgang og depresjon
SITATER
  • et dårlig multeår
     (Tidens Tegn 1931/174/3/3)
  • [kammermusikksoaréen] blev gitt på ukens dårligste konsertdag
     (Nationen 1931/220/4/3)
  • der finnes … ikke et tema som har vært mer fremme i den offentlige debatt … i 1920-årene enn «de dårlige tidene»
     (Chr. A.R. Christensen Det hendte igår 15 1933)
  • frittstående dansegrupper har hatt dårlige kår i norsk kulturliv
     (Tor Egil Førland Club 7 139 1998)
     | jf. kår
UTTRYKK
være dårlig stilt
være i en lite fordelaktig situasjon
; ha det (økonomisk) vanskelig
  • Sverige og Norge danner en naturlig forsvarsenhet, mens Danmark er dårligere stilt
     (Harry Fett Godviljens menn 392 1948)
  • Regine [brukte] mye krefter på å hjelpe de av elevene som var dårligst stilt
     (Liv Helene Willumsen Havmannens datter 192 1997)
  • det var ikke bare barna som slet med en lang og tung skolevei i hine, hårde dager. Lærere og lærerinner som ikke bodde i skolehuset, kunne være like dårlig stilt
     (Ørnulf Hodne Folkeskolen i folkeminnet LBK 2010)
4.3 
med hensyn til betalingsevne
 usikker
; upålitelig
EKSEMPLER
  • en dårlig betaler
  • en dårlig kunde
     | en kunde som kjøper lite, eller som det er vanskelig å få penger av
SITAT
  • han satte formeget ut paa daarlig folk
     (Knut Hamsun Markens Grøde II 208 1917)
     | folk som det var vanskelig å få penger av
uheldig
; ugunstig
EKSEMPLER
  • et dårlig varsel
  • et dårlig tegn
  • dårlige nyheter
  • gjøre et dårlig førsteinntrykk
  • ha dårlig rykte
SITATER
  • du gjorde visst et dårlig valg, da du gifted dig
     (Henrik Ibsen John Gabriel Borkman 89 1896)
  • at han ikke kjente smerter kunne være et godt tegn …, men like gjerne kunne det være dårlig nytt, at foten var død og måtte amputeres
     (Lars Saabye Christensen Bernhard Hvals forsnakkelser LBK 2010)
UTTRYKK
ha dårlig ord på seg
se ord
5.1 
som det er knyttet noe negativt til
EKSEMPLER
  • være i dårlig humør
  • ha dårlig samvittighet
     | føle (og vise) uro i sinnet på grunn av noe galt man har begått (eller mener å ha begått)
moralsk mindreverdig
 | jf. slett
EKSEMPLER
  • han er en dårlig fyr
  • leve et dårlig liv
  • en dårlig patriot
  • det var dårlig gjort
     | det var stygt, lumpent
  • han har vist seg som en dårlig venn
     | upålitelig, lite oppofrende
SITATER
  • der ser man, hvad dårligt selskab kan volde
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 244)
  • hendes gode jeg havde seiret over det daarlige
     (Bernt Lie Mot Overmagt 196 1907)
     | det syndige, egenkjærlige
  • med historien som eksempel ville han [Adam av Bremen] vise hvordan de gode fikk sin lønn og de dårlige sin straff
     (Vera Henriksen Dronningsagaen 251 1979)
  • år for år ble [jeg] et dårligere menneske – jeg ble en ramp full av skjærende ondskap
     (Elin Brodin Den europeiske Dødebok 17 1992)
UTTRYKK
komme i dårlig selskap
få moralsk tvilsomme venner eller bekjente
; begynne å samarbeide med moralsk tvilsomme personer
  • [Jesus] var en tømmersvenn. Han vanket i dårlig selskap
     (Arnulf Øverland Vi overlever alt 56 1945)
  • som jeg hadde frykta det for henne, at hun skulle komme i dårlig selskap, føre et ryggesløst liv
     (Ragnhild Nilstun Min lange reise ender her LBK 2007)