Det Norske Akademis Ordbok

båing

båing 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; båingen, båinger
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
båingen
ubestemt form flertall
båinger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bå:`iŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
trolig avledet med suffikset -ing av dialektalt båe, av norrønt báðir (nominativ maskulinum flertall); jf. begge og både
BETYDNING OG BRUK
dialektalt, om menneske eller dyr
 hermafroditt
SITAT
  • [ord som] tvitulling og båing reflekterer en forståelse av at det finnes personer med både mannlige og kvinnelige trekk; en kjønnslig mellomkategori
     (nrk.no 25.11.2016)
     | jf. tvitulling